AddToAny

Den glemte utryddelsen av nordmenn i Sovjetunionen

En forsker har vært på Kola-halvøya i Russland og samlet beretninger om nordmennene som bodde der. Minst 27 av dem ble henrettet eller døde i fangeleire. Flere andre døde av sult.
Etnisk rensing ble brukt mot millioner av mennesker av Stalin og kommunistlederne i Sovjetunionen på 1930- og 1940-tallet.

Mindre kjent er at en norsk minoritet på noen hundre mennesker, nesten alle ble tvangsforflyttet til andre deler av Sovjetunionen.

Antakelig ble en av åtte nordmenn drept. Eller døde i GULAG-fangeleirene.

Da Mor ble hentet

«Mor hadde melket kua vår. Lillebroren min sov fortsatt, mens Far kledde på meg. Da Mor begynte å ordne sengen min, vendte hun seg mot Far og sa til ham: «To politimenn er på vei opp mot huset vårt!» Far svarte bare: «Hva så? Det kan jo være hva som helst»

Gudrun som nå kalles «Gidrun» på russisk og heter Mironova til etternavn, ble født i 1934. Hun forteller sosialantropologen og historikeren Lukas Allemann om hva som hendte da politiet tok med seg 16 menn og en kvinne fra den norske bygda der familien hennes bodde.

«Mor var den eneste kvinnen. Sytten personer! Da jeg klynget meg til kjolen hennes, forsøkte de å rive meg vekk fra Mor. «Fordømte mordere!» ropte jeg til dem.» Far kom bort til oss og løsnet forsiktig grepet mitt. Han tok meg i armene sine og sa: «Min datter, la oss gå og se til lillebroren din.»

(Foto: Vardømuseenes fotosamling)

Forfølgelsen av nordmennene

Bare en sommerdag i 1940 ble 104 personer hentet i den lille norske bygda Tsypnavolok på Fiskerhalvøya opp mot Barentshavet.

Der hadde forfedrene deres bodd siden 1800-tallet.

I alt ble minst 17 Kola-nordmenn henrettet, blant dem Gudruns mor og bestefar. Den samiske faren hennes får altså bli igjen, men blir drept i kamp mot tyske soldater få år senere.

I tillegg ble rundt 25 personer med norsk bakgrunn dømt til fengselsstraffer. Minst 10 av disse døde i fangenskap.

Også flere andre av nordmennene omkom etter hvert av sult og sykdommer.

(Foto: privat)

Morten Jentoft er tidligere Moskva-korrespondent for NRK og har i mange år nå interessert seg for Kola-nordmennene.

Jentoft mener at dersom vi tar utgangpunkt i at det bodde rundt 150 personer med norsk bakgrunn på Kola-kysten under årene med Stalins terror, så ble hver fjerde av dem på en eller annen måte offer for en politisk dom.

Nesten halvparten av disse igjen ble enten henrettet eller døde i en av de beryktede sovjetiske GULAG-fangeleirene.

Jentoft antar at det bare var finnene blant de mange etniske gruppene på Kola-halvøya, som ble utsatt for en like hard forfølgelse som nordmennene. Samtidig hører det med at også samer og andre folkegrupper ble rammet av terroren.

Nordmenn som flyttet til Russland

Fra rundt 1860 og noen tiår framover utvandrer norske familier og enkeltpersoner fra Finnmark og andre steder i Norge til kysten av Kola-halvøya i Nordvest-Russland.

Rundt 1910 var den norske bosetningen i dette området på mellom 150 og 200 mennesker.

De fleste av dem klarte seg godt i sitt nye hjemland. Fiske, reindrift og handel var de viktigste leveveiene. Noen tjente også litt penger på å selge sprit til tørste russere og samer. Nordmennene holdt kontakt med familie og venner i sitt gamle hjemland.

Etter revolusjonen i Russland i 1917 ble forbindelsene til Norge redusert. Etter krigen ble nordmennene som var blitt igjen på «den andre siden» en glemt del av norsk utvandrerhistorie.

Ble oppdaget på 1990-tallet

Kola-nordmennene ble «oppdaget» igjen her i Norge på 1990-tallet. Etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Morten Jentoft f

Les mer

Flere saker fra forskning.no

KRONIKK: Arbeidstakere som har fylt 70 år, har ingen rett på sykepenger - verken fra arbeidsgiver eller fra NAV. De kan derfor heller ikke bruke egenmelding etter loven.
forskning.no 14.12.2019
Ledere kan fungere som brems. Godt samarbeid og bred kunnskap er ingen garanti for resultater. Det viser forskning på teamarbeid i praksis. Så hva skal til for å lykkes?
forskning.no 14.12.2019
Arkeologen Ragnar Edvardsson finner skipsforlis i gamle skriftlige kilder. De forteller Islands historie, men noen av dem forteller også om båndet til Norge.
forskning.no 14.12.2019
Det skal smake nesten likt som sukker og egne seg til baking. Men norsk forsker er skeptisk.
forskning.no 14.12.2019
JULEKALENDER: Er det lengda på pendelen eller lodda?
forskning.no 13.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt