I løpet av noen korte, hektiske dager fra 12. mars måtte all undervisning ved universitetet og høgskoler digitaliseres. Hva har vi lært, og hva kan vi ta med videre? Hvordan skal vi i fremtiden kombinere undervisning i digitale og fysiske omgivelser?
Koronakrisen har initiert et stort eksperiment i hele samfunnet. Etter at all undervisningen i universitet- og høyskolesektoren foregår digitalt, utformes forholdet mellom fagenes innhold, digitale verktøy og omgivelser på nytt. De digitale verktøyene og omgivelser som tas i bruk må ta høyde for endringer i fagene og nye kommunikasjons- og læringsvilkår mellom lærer og studenter og i de arbeidsfellesskap ansatte og studenter inngår i.
Hva betyr denne doble digitaliseringen av fagene i seg selv og undervisningen i disse fagene? Hvordan kan utvikling i fagene og undervisning henge sammen i digitale og fysiske kontekster? Hva skal til for å skape en dypere integrasjon mellom fagenes utvikling og undervisning og læring?
Svarene på disse spørsmålene er ikke trivielle og vi har definitivt ikke alle svarene. Dette er et forsøk på å drøfte problemstillingen og peke ut noen mulige retninger i dette foreløpige, nokså uklare, landskapet.
Hva skjer nå - et utgangspunkt. Det norske samfunnet er gjennomdigitalisert i mange sektorer og i våre liv som samfunnsdeltakere. Nå kommer neste bølge av digitaliseringen med full kraft. Alle fag påvirkes av digitaliseringen og noen fag gjennomgår store endringer ved bruk av digitale ressurser og nye digitale infrastrukturer.
Torsdag ettermiddag den 12. mars 2020 ble en rekke tiltak satt i gang for å stoppe spredningen av koronaviruset. Noen av de ansatte hadde drevet med digital undervisning i mange år, men frem til denne torsdagen i mars var digital undervisning i all hovedsak et supplement til undervisning der lærer møter studenter i fysiske rom. Mange av de som underviser hadde, helt naturlig, liten eller ingen erfaring med digital undervisning. De fleste hadde imidlertid brukt digitale ressurser i undervisning i mange år. Ved Universitetet i Oslo (UiO) registrerte vi at all undervisning der det var mulig, ble utført digitalt i løpet av en drøy uke, etter 12. mars. Det finnes selvfølgelig undervisning som ikke kan gis gjennom digitale kanaler, som for eksempel klinisk trening, lab- og feltundervisning. Det er svært krevende å undervise kun digitalt når innholdet i undervisningen krever faglige og pedagogiske design med gjennomarbeidede oppgaver og samtaler over lengre tidsperioder er som nødvendig for å oppnå dybdekunnskap hos studentene.
Et viktig utviklingstrekk ved UiO er at fagene digitaliseres, som i sin tur endrer fagenes innhold, hvordan fagstoffet presenteres og sekvensieres, hvordan teorier, metoder, analyser og verktøy presenteres og brukes, og sist men ikke minst hvordan fagene flytter seg nærmere forskningsfronten.
Sten Ludvigsen og Morten Dæhlen, dekaner ved Universitetet i Oslo
Studenter og læring av fag. En antagelse som ofte blir fremsatt innen utdanningspolitiske utredninger og mer generelt i mediene er at ungdom og studenter mestrer bruk av digitale kanaler og omgivelser. At ungdom og studenter har mye erfaring med og bruker mange sosiale medier er det liten tvil om, men å bruke digitale omgivelser til å lære komplisert faglig innhold er noe helt annet. I sosiale medier kommer innhold i all hovedsak «flytende» uten
