Burkina Faso, Mali, Sudan, Guinea og Tsjad. Alle fem er på det afrikanske kontinentet, alle har de opplevd militærkupp i løpet av de siste tolv månedene.
- For oss har demokratiet en egenverdi, det har «levert» lenge, og demokratier som «leverer» er trolig den beste styreform som finnes. I land med ferske demokratier, der lederne ikke makter å levere resultater til sine befolkninger, oppleves heller ikke demokrati som særlig verdifullt, sier Bøås.
Vest-Afrika-kjenneren mener at demokratiene Burkina Faso, Mali og Guinea har lite å vise til. De har slett ikke levert resultater i form av utvikling, redusert fattigdom og trygghet for sine innbyggere.
- Da oppnår de demokratisk valgte lederne jo heller ingen folkelig støtte. Vi så i Mali, i 2020 (det første kuppet av to, red.anm.), at den militære maktovertakelsen ble applaudert av innbyggerne. I hovedstaden Bamako hadde innbyggerne den største festen på 15-20 år da de såkalt demokratiske lederne ble erstattet av militære. Noe av det samme har vi sett i Guinea, og nå i Burkina Faso, sier han.
- Må bety noe mer enn valg
Bøås er overrasket over at norske politikere og politikere i andre vestlige land ofte omgir seg med overforenklede oppfatninger av demokrati.
- Skal man snakke om demokratisk tilbakegang, så må det jo først ha vært en demokratisk framgang, sier han.
Afrika-forskeren påpeker at demokrati må ha en egenverdi utover selve valgene.
- Det må innebære noe mer enn at velgere møter fram og avgir en stemme i en valgurne, sier han.
Mens militærkuppet i Burkina Faso ble feiret av mange i hovedstadens gater tirsdag, ble det møtt med unison fordømmelse internasjonalt. FNs generalsekretær António Guterres gir via en talsmann uttrykk for «dyp bekymring», og det samme gjør EUs utenrikssjef Josep Borrell og USA.
Den afrikanske unionens leder Moussa Faki Mahamat fordømmer kuppet på det sterkeste, og det samme gjør den vest
