De peker på at «ulike deler av akademia får ulik oppmerksomhet fra samfunnet» og at «dette gir seg utslag i at potensialet for finansiering varierer betydelig fra fagfelt til fagfelt.»Rektoratet er i sitt innlegg særlig opptatt av hvilke konsekvenser dette kan få på fakultetsnivå. De skriver: «Derfor må vi unngå en sakte og umerkelig dreining av tilgangen på ressurser, hvor forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap på én side og realfag, medisin og teknologi på den andre siden forrykkes. I verste fall kan det underminere hva vi er som universitet.»
Fra kognitiv til biologisk psykologi. Jeg skal her se på hvilke konsekvenser ulik tilgang på eksterne midler har hatt på avdelingsnivå på Psykologisk institutt, nærmere bestemt på avdelingen som (på dens engelske nettside fortsatt) har navnet «Cognitive psychology, Neuroscience, Neuropsychology». Navnet indikerer at avdelingen ivaretar instituttets aktivitet i både kognitiv psykologi og nevropsykologi.
Det har imidlertid de siste åra vært utlyst svært mye eksterne forskningsmidler knyttet til hjerneforskning både nasjonalt og internasjonalt. Avdelingen har klart å skaffe mye slike midler. En konsekvens av dette er at den i all hovedsak har avgrenset kognitiv psykologi til studiet av basale prosesser som kan studeres med biologiske metoder, mens særdeles profesjonsrelevante områder av kognitiv psykologi som avdelingen har hatt ansvaret for, som ikke meningsfullt kan studeres med slike metoder, nærmest er avviklet. I tråd med dette ble avdelingens navn på den norske nettsiden nylig endret til «Fagavdeling for kognitiv og
