Likevel viser også annen forskning at voksne barn i Norge stiller mye opp for sine hjelpetrengende foreldre.
Rundt 40 prosent av eldreomsorgen i Norge blir utført av pårørende.
Hvilke konsekvenser får det?
I Norge har det offentlige et juridisk forpliktende ansvar for å dekke pleie- og omsorgsbehovet til eldre.
Men med en aldrende befolkning stiller stadig flere spørsmål om tjenestene klarer dette uten omsorgen fra voksne barn.
Hvem er de voksne barna som gir omsorg for sine foreldre? Hva er motivasjonen deres for å gi dem regelmessig hjelp? Og hvilke konsekvenser får omsorgen for livet deres?
Dette er Hanna Vangen interessert i å få vite.
Hun er doktorgradsstudent ved OsloMet og har nylig publisert en artikkel som gir svar på det siste spørsmålet. I denne studien har hun studert hvordan det går med dem som velger å hjelpe foreldrene sine regelmessig i livets siste fase.
Får de problemer på arbeidsmarkedet?
Og merker de det på lønnsslippen?
(Foto: OsloMet)
Få ryker ut av arbeidslivet
Selv om yrkesdeltakelsen går ned i en periode, er det få som ryker ut av arbeidslivet på grunn omsorgsoppgaver, kan Vangen slå fast.
Men når hun sammenlikner inntekten til de som hjelper foreldrene med de som ikke gjør det, fant hun klare forskjeller.
Omsorgsgivere taper penger på å hjelpe foreldrene sine. Ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt.
