Kollegene ble evakuert fra området, men det var for risikabelt å hente ned kranføreren, vinden kom for raskt. Så ble han sittende der da, og høre konstruksjonene knake i sammenføyningene. Intet helikopter får lette i en slik vindstyrke, det var null hjelp å få. Det eneste 28-åringen kunne gjøre, var å vente.
- Jeg røyka en tjuepakning på èn time, da var jeg tom. Så ble jeg ble sittende i 15 timer til, og tenkte: «Aldri mer kran».
Anleggsfolkets mann
Inge Ramsdal sitter i et bakeri i Oslo sentrum og forteller om sitt nest siste oppdrag som kranfører. Etter hvert skulle han nemlig bli frikjøpt som tillitsvalgt i Aker Entreprenør, firmaet som siden ble kjøpt opp av giganten Veidekke.
Nå er han 57 år og har vært hovedtillitsvalgt i Veidekke i de 20 siste av dem - i dag med ansvar for 800 ansatte. I tillegg er han godt synlig i ulike posisjoner i Arbeidsmandsforbundet. Han er leder for avdeling 7 Sør-Vest, er med både i forbundsstyre, landsstyre og tariffråd for anlegg, og er kjent som en lojal forkjemper for sin egen gruppe.
I forkant av landsmøtet i mai stilte han seg åpen for et kandidatur som forbundssekretær, hvis valgkomiteen ville ha ham. På forhånd hadde han snakket mye om verdien av å få en større vekting på anlegg i forbundets øverste ledelsesgruppe.
Men han kom aldri på valgkomiteens liste. For å ta det med èn gang:
- Var du skuffet?
- Nei, jeg kan ikke si det. Jeg tenkte nok mer på alle de tillitsvalgte som ville ha meg inn.
Løpegutt på Smelteverket
Født sosialist, sier han om oppveksten i Odda. Hardanger-kommunen er kjent for sine fjorder, fosser og frodige daler, men også for sin industri og arbeiderkultur, vokst ut av Odda Smelteverk.
Faren jobbet på fabrikken, moren var renholder og Inge vokste opp i en søskenflokk på fem. Skoledag og teori synes han var helt ok, men ikke mer enn det, han ville inn på bygdas tømrerlinje. Men den var populær - de unge strømmet fra Hardanger og andre plasser for å begynne der, og Inge kom ikke inn. Andrevalget maskin og mekanikk var ikke like spennende, og som 17-åring hoppet han av skolen og begynte på Smelteverket, som faren.
Det passet ham bedre, Inge hadde allerede tidlig lært seg å jobbe - da han
