De sitter på noen enkle stablestoler i bakgården. Et lite messetelt med Røde Kors' logo på gir skygge for formiddagssola.
By er iført munnbind, og på brystet har hun klistret en håndskrevet lapp. Der står det:
«Eli, frivillig sykepleier»
Siden 12. mars har Helsesenter for papirløse migranter i Oslo hatt stor manko på slike som By, det vil si frivillige.
Det skyldes på ingen måte manglende vilje, men mer utilsiktede utslag av koronatiltak.
Tøffe tak
- Før koronakrisen hadde vi rundt 180 frivillige tilknyttet helsesenteret. Etter tiltakene 12. mars mistet vi muligheten for å få hjelp av dem over natten.
Det forteller virksomhetsleder ved senteret, Linnea Näsholm, til Sykepleien.
Helsesenteret, som drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon, har holdt det gående i ti år nå. Slik sett er tilbudet veletablert, men samtidig avhenger det av velvilje og gode støttespillere fra år til år.
Senteret har fire og et halvt lønnet årsverk, men det meste av driften er basert på frivillige som jobber gratis. De er sykepleiere, leger, psykologer, tannleger, miljøarbeidere, tolker og andre.
Denne våren har det vært ekstra tøft å holde driften i gang.
Mange fikk ikke lov å jobbe frivillig etter 12. mars
Linnea Näsholm, virksomhetsleder Helsesenter for papirløse migranter
Til Lørdagsrevyen på NRK 23. mai fortalte Näsholm om utfordrende tider.
I innslaget kom det frem at det nå var to ukers ventetid for å få hjelp av lege via tjenesten. Generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt Apeland, etterlyste bedre helserettigheter for papirløse.
Folk som nå oppsøker senteret, kommer sykere enn før. Terskelen er høyere og kapasiteten mindre.
I risikogrupper
Mange av de frivillige tilknyttet senteret, er pensjonister og aldersmessig definert som en risikogruppe for covid-19-smitte.
Helsepersonell som fremdeles er yrkesaktive, har gjerne fått restriksjoner mot å jobbe andre steder enn hos hovedarbeidsgiveren.
Nå som samfunnet går inn i en gjenåpningsfase, ser vi at mange organisasjoner får store utfordringer med til
