Foreløpig ser Afrika ut til å ha begrenset sin spredning av Covid-19 bedre enn fryktet. For eksempel hadde India, med omtrent samme folketall, seks ganger flere registrerte tilfeller midt i oktober. Men også i Afrika er dette selvsagt langt mer enn et spørsmål om enkeltmenneskers helse, og de økonomiske og sosiale skadevirkningene er dramatiske. En rekke rapporter melder om økt fattigdom, arbeidsløshet og sult, og det skal lite til av omprioriteringer i helsevesenet før hundretusener flere dør av hiv/aids eller malaria.
En pest og en plage
Ser vi historisk på det, er det kanskje den opprivende perioden mellom 1890 og 1920 som tydeligst forteller oss sammenhengen mellom sykdom og samfunnsforhold. Det er ikke minst fordi denne epoken rommer både væpnet kolonisering, ekstremvær og kvegpest, for så å bli avsluttet med verdenskrig og en lammende influensaepidemi.
Mens store deler av Afrika var velsignet med gunstige temperatur- og nedbørsforhold på 1800-tallet, fulgte en langvarig tørke mot slutten av århundret. Beitemarkene skrumpet inn i det brede savannebeltet rett sør for Saharaørkenen, mens vannstanden sank drastisk i de store sjøene i Øst-Afrika. Det gikk hardt ut over fiskere, bønder og kvegfolk som mistet både inntekter og tilgang på mat, og som hadde få eller ingen reserver å tære på. De var derfor på forhånd langt mindre motstandsdyktige overfor sykdommer.
Som om ikke dette var nok, spredte en kvegpest (rinderpest) seg med lynets hastighet nedover det østlige, sentrale og sørlige Afrika. Smitten kom trolig fra trekkdyr som fulgte med italienske okkupasjonsstyrker i Eritrea i 1887. I løpet av et tiår lammet pesten østkysten og innlandet helt ned til det sørafrikanske Kappområdet. I forkant var denne delen av Afrika allerede herjet av voldsomme grashoppsvermer, som forsynte seg grådig av vegetasjonen. Mange steder var kornlagrene blitt ødelagt under selve erobringen, og kolonimaktene brukte seinere «den brente jords taktikk» som metode når de slo ned opprør. Det betydde at tilgangen på melk, kjøtt og plantevekster sviktet på samme tid.
I flere områder bukket 80 til 95 prosent
