Kunnskapsdepartementet (KD) avgjør snart om integreringsloven og statsborgerloven skal endres for personer som søker permanent opphold og statsborgerskap i Norge.
Det foreslås blant annet at kravet om antall timer norskopplæring for flyktninger som deltar på kommunale introduksjonsprogram, skal erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et visst nivå i muntlig og skriftlig norsk.
Døve flyktninger nevnes ikke spesifikt i høringsnotatet fra KD, og det er ikke avklart om endringen i kompetansekrav skal gjelde denne gruppen.
Forslaget er dermed ikke særlig gjennomtenkt når det gjelder døve flyktninger, og det er en reell fare for at de er uteglemt i en prosess som i høyeste grad angår dem selv.
Ikke alle har lært sitt nasjonale tegnspråk
Når døve flyktninger kommer til Norge, opplever de fleste store kommunikasjonsbarrierer i et land som krever deltakelse på introduksjonsprogram og språktesting.
Grunnen til dette er at mange kommer fra fattige og krigsherjede land. I flere av disse landene er det et negativt stigma knyttet til det å være døv, og tegnspråk er et undertrykt språk.
Få døve som kommer fra slike land, har fått språkopplæring eller skolegang i oppveksten. Noen av dem har verken lært sitt nas
