AddToAny

Dødelig varme og ekstremnedbør: Slik blir verden om temperaturen stiger med 3 grader, ifølge forskerne

- Det er svært sannsynlig at vi kommer opp i tre grader. Jeg anser 1,5 og 2 grader som passert. Det er hvor nært tre vi kommer som er spørsmålet, sier norsk forsker.
Klimatoppmøtet i Glasgow endte med at mange land meldte inn nye mål og planer. Det gjør at det ser lysere ut for målene i Paris-avtalen enn før.

- Det som er innspilt nå er nærmere to grader enn tre grader, sier Helge Drange, professor ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

- Samtidig vet vi jo det at det er ingen av de internasjonale avtalene som har hatt måloppnåelse hittil, legger han til.

Drange tror vi vil klare å unngå tre grader.

Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt er ikke like optimistisk.

- Det er svært sannsynlig at vi kommer opp i tre grader. Jeg anser 1,5 og 2 grader som passert. Det er hvor nært tre vi kommer som er spørsmålet, mener han.

(Foto: MET, Universitetet i Bergen og Cicero)

Tre millioner år siden sist

Hvilken rolle spiller i så fall en grad ekstra?

For å sette det i perspektiv, viser Hygen til forrige istid. Da var den globale gjennomsnittstemperaturen fem grader kaldere enn siste halvdel av 1900- tallet.

- Da var det to kilometer med is over Oslo.

2000 meter med is over hodet er vanskelig å se for seg. Høyhusene i dagens Oslo ville være småtterier i forhold.

Helge Drange viser til at forrige gang den globale temperaturen på jorden var 3 grader varmere enn førindustriell tid, var for tre millioner år siden.

- Det moderne mennesket har vært på jorden i 300 000 år. Så det går totalt utover alt det som menneskeheten som art har erfart.

Det er ikke slik at jorden går under, sier Drange. Men vi har bygget og tilpasset oss klimaet vi har i dag.

(Foto: BJ Kirschhoffer / AP / NTB)

- Krever ekstremt mye energi

Den globale gjennomsnittstemperaturen nå har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid.

Den nyeste rapporten fra FNs klimapanel slår fast det vi har hørt før: Vi opplever allerede hetebølger og uvanlig høye temperaturer oftere enn før. Menneskeskapte utslipp har sannsynligvis bidratt til mer tørke i noen regioner.

Ekstremnedbør har blitt kraftigere og hyppigere siden 1950-tallet de fleste steder. Havet har steget med 20 centimeter, og isbreer og permafrost har begynt å smelte.

For hver halve grad jorden varmes opp, jo sterkere blir disse effektene som vi allerede har begynt å merke. Det er både så enkelt og så komplekst, sier Hygen.

Samtidig begynner vi å bevege oss inn i ukjent territorium, siden det er veldig lenge siden jorden var tre grader varmere.

En grad oppleves til vanlig ikke som så mye.

- Temperaturen kan godt svinge 15 - 20 grader i løpet av en dag. Men i et globalt perspektiv, det å løfte den globale temperaturen en grad krever ekstremt mye energi. Det er denne energien vi ser effekten av.

Ikke bare-bare med to grader

Klimapanelets rapport om forskjellen på 1,5 og to grader viste at selv en temperaturøkning på to grader får triste følger. Blant annet:

Ved en 1,5 grader er det ventet at Arktis blir isfritt om sommeren en gang per århundre, mens sannsynligheten øker til minst en gang per tiår med 2 graders oppvarming.

70 til 90 prosent av tropisk korallrev vil forsvinne ved 1,5 grader, mens så godt som alt dør ved en oppvarming på to grader.

Det blir hett

I februar kommer en ny rapport fra FNs klimapanel der de tar for seg konsekvenser av klimaendringene. Da får vi enda mer kunnskap om hva vi kan forvente i en varmere fremtid. Men vi tar en kikk nå likevel.

Hvis gjennomsnittstemperaturen i verden øker med tre grader så betyr det at temperaturen på land øker mer: med i gjennomsnitt 4,5 grader, forteller Drange.

Den typen hetebølger vi kan få i en tre grader varmere verden, er noe vi bør unngå for alt vi makter, sier Bjørn Samset. Han er fysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Heteb�

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt