Da faren til Christian Bøhmer døde, hadde jorda vært leid vekk til korn, gras og beite i 30 år. Christian var halvveis i sivilingeniør studiet på NTNU, og yngst av fire søsken.
- Faren min var sivilingeniør og jobbet i Statoil. På den tiden da jeg valgte studieretning var utsiktene relativt labre i landbruket. Både naboen som leide, og bladet du skriver for, bidro til det. Næringa måtte brette opp ermene og bli mer positive, sier Bøhmer.
I dag har han plantet 20 000 eple- og plommetrær på gården i Svelvik, noen titalls meter fra Drammensfjorden.
Godt fruktmiljøChristian overtok gården i 2005, og fortsatte studiet ved NTNU. Han fulgte i farens fotspor inn i oljenæringa, og har jobbet i Aker Solutions siden 2007.
- Her lå ingen ting til rette for å satse på epler. Jeg hadde jorda og en Zetor som jeg starta med, resten måtte jeg bygge fra bunn. Jeg måtte begynne med å grøfte opp, og sørge for vanningsanlegg. I tillegg kommer alle investeringer i trær og støttesystemer.
- Hvorfor valgte du å bli bonde?
- Jeg har alltid vært genuint interessert i gård, og det er grunnen til at jeg overtok, og ikke et av mine tre eldre søsknene. Foreldrene mine kjøpte den første traktoren min da jeg var 15. Da drev jeg i skogen, og holdt på med ved. Mamma er fra Øystese i Hardanger, fra en gård med sauer. Jeg har vært på utallige sommerferier der. Bestemor tok meg i forskjellige fjøs hos naboer, fordi jeg var interessert i maskiner, kuer og generell gårdsdrift. De som leide jorda her, drev med storfe, og jeg vært mye i fjøset og kjørte traktor for ham fra jeg var 16.
- Hvorfor ble det frukt?
- Det er på grunn av miljøet. I utgangspunktet var jeg interessert i dyr. Frukt avviker i utgangspunktet fra det, men det er utrolig viktig å ha et miljø. Det er veldig bra, med naboer som driver med frukt på begge sider. Det er også en del som har starta med frukt her. Familien Eknæs har vært en viktig samarbeidspartner i oppstarten, hvor jeg også jobbet som høstehjelp i mange år. I tillegg til at vi har et par primus motorer, Harald I