Ordene er ikke Linda sine, men ble ytret av en kunde for snart tre år siden. Da jobbet Johnsen og kollegene hennes i konkursboet til klesbutikkjeden Personlig mote.
- Vi er til for å serve kundene, forklarer Johnsen hvorfor hun og kollegene fortsatte å stille opp på jobb med et smil.
Konkursen var tøff for Johnsen. Hun måtte gå fra en fast jobb til en tilværelse med midlertidige jobber. Slik var situasjonen i nesten to år, før hun endelig fikk en fast 80-prosent stilling i en undertøysbutikk. Dessverre var gleden kortvarig.
I leiligheten hennes i Loddefjord i Bergen henger de innrammede familiebildene i vater. Linda medgir at arbeidssituasjonen hennes det siste året ikke har sett like harmonisk ut. Frykten og uroen for framtida slo for alvor inn i november 2020, da hun på nytt mistet jobben. Denne gangen var det ingen konkurs å skylde på. Koronapandemien, som har hatt store ringvirkninger for norsk arbeidsliv og økonomi, var bakteppet for Johnsens oppsigelse. Bare to måneder før koronapandemien inntraff hadde hun signert arbeidsavtalen i undertøysbutikken Netty. Det som så ut til bli et godt nytt år endte med uvisshet om framtida.
Mange om beinet
Pandemien betydde i første omgang flere permitteringsrunder med gradvise og delvise gjenåpninger. I november 2020 innså butikken at innhogget i omsetningen var så kraftig at de måtte nedbemanne. Fordi Johnsen hadde kortere ansiennitet enn sine kolleger, måtte hun først ut.
Et par andre ting var også annerledes denne gangen Johnsen igjen skulle ut på arbeidsmarkedet. Konkurransen om jobbene hadde blitt tøffere. Pandemien hadde også ført med seg smittevernrestriksjoner som Johnsen tror blant annet bidro til et endret kjøpemønster hos nordmenn. Hun ble usikker på om hun i det hele tatt skulle fortsette å jobbe i samme bransje når stadig flere droppet å gå til butikkene og heller handlet på nett.
- Å jobbe med salg av undertøy og badetøy har vært vanskelig. Selv om vi alltid fulgte alle smitteverntiltak, merket vi at færre kunder kom innom, sier hun.
Johnsen legger til at det er forståelig at folk prøver å følge råd om smittevern ved å holde seg hjemme.
TANGENTER: Som barn spilte hun mye piano, men etterhvert som Linda Wiers Johnsen ble eldre la hun det fra seg. Nå prøver hun å fylle tida hun ikke bruker på søknader med et nytt repertoar.
Brian Cliff Olguin
Senior
Som 53-åring var også Johnsen nå blitt en senior. I 2019 publiserte Fafo en rapport i samarbeid med både HK, Virke og Senter for seniorpolitikk om seniorene i varehandelen. Og selv om rapporten viser at normen for de over 50 år er heltidsstillinger, viser den også motsatte tendenser i deler av varehandelen, som i detaljhandelen, hvor Johnsen har jobbet i hele sitt liv. Her er det også en overvekt av yngre arbeidstakere, ofte studenter som trenger en midlertidig deltidsjobb.
Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor, peker også på at der det er færre heltidsstillinger, er oftest kvinnedominerte arbeidsplasser.
- Vi ser at kanskje 20-30 prosent har heltidsstillinger i disse delene av varehandelen, mens der hvor det er flest menn som jobber, er heltidsstillinger mye vanligere, sier hun.
Sundset er opptatt av at kjønnsulikheten også slår hardere ut for de kvinnelige seniorene i varehandelen spesielt, i form av dårligere pensjoner. Sundset forteller at noe av det viktigste HK fikk gjennom for likestillingen i fjor var å bli kvitt 12-timersregelen. Den sa at ansatte som jobbet mindre enn tolv timer i uka ikke hadde rett til tillegg for arbeid på kvelder og helger. Med denne endringen håper HK å kunne hjelpe flere inn i høyere stillingsprosenter.
Fra deltid til heltid
Johnsens vei inn i varehandelen begynte da hun som 16-åring tok en deltidsjobb i den lokale videobutikken i Åsane utenfor Bergen. Etterhvert bar det videre til jobb på bensinstasjon og i ulike kles- og interiørbutikker. Alltid i deltidsstillinger. Ikke fordi hun nødvendigvis ønsket å jobbe deltid, men fordi det aldri var heltidsstillinger å finne.
- Deltidsstillinger er dessverre normen i bransjen vår. Det er nesten bare sjefene som jobber heltid, sier hun i en noe resignert tone.
Og akkurat heltidsstillinger er det Johnsen søker mest på. Hun har siden januar likevel lagt merke til at stadig flere utlysninger stiller utdanningskrav. Dermed har hun fortsatt å søke på det hun kan av større deltidsstillinger, men konkurransen er knallhard.
- Jeg tror jeg har søkt på en 60-80 jobber, men tilbakemeldingene er alltid de samme og man kommer ikke gjennom nåløyet, sier hun.
Johnsen forteller om en av de få gangene hun fikk en muntlig tilbakemelding på søknaden sin.
- Det hadde vært over 260 søkere på den ene stillingen. Jeg skjønte da at det her ikke kommer til å bli lett.
ORGANISERT: Johnsen har brukt tida som arbeidssøker til å få full oversikt i all av erfaring hun har opparbeidet seg gjennom de siste årene som arbeidstaker.
Brian Cliff Olguin
Digital kompetanse
Johnsen har tatt oppfordringen fra forbundet sitt og deltatt på HKs jobbsøkerkurs. Det åpnet nye sider av internettet for henne.
- Jeg har til og med skaffet meg en LinkedIn-konto, slik at potensielle arbeidsgivere lettere skal finne meg på internett, sier hun og ruller seg nedover ledige stillinger på arbeidsportalen til Nav.
Hun lærte om det digitale skiftet på HKs jobbsøkerkurs. Koronapandemiens smittevernrestriksjoner har på rekordtid skutt fart i nye digitale måter å knytte kontakter og finne jobb på, kunne Handel og Kontors nestleder, Lena Reitan, fortelle til HK-Nytt forrige måned.
- De yngre generasjonene er vokst opp med internett og navigerer raskere gjennom apper og digitale cv-er, enn det jeg kan, sier Johnsen og ler.
Hun legger til at hun ikke er redd for ny teknologi. Det krever bare litt ekstra innsats.
Da Johnsen mistet jobben sin i 2018, tok hun beina fatt. Hun gikk rundt på kjøpesenter, fra butikk til butikk, og snakket direkte med daglige ledere som hun skjønte trengte ekstra bemanning. Slik skaffet hun seg vikariater i flere omganger. Denne gangen har ikke det vært mulig. Smittevernrestriksjoner og mindre behov for arbeidskraft har satt en stopper for den muligheten.
Ikke mest arbeidsledig
Det sies at alder bare er et tall, men å være arbeidsledig som senior er annerledes enn å være arbeidsledig som ung voksen. Tallene fra Statistisk sentralbyrå fra 2019 viser at arbeidsledige i aldersgruppen 55-66 år bruker lengre tid på å komme seg ut av ledigheten. Og risikoen for å forbli arbeidsledig øker jo nærmere du kommer pensjonsalder.
- Akkurat dette er ikke særlig nytt, og vi har kjent til problematikken en stund, sier HK-nestleder Elisabeth Sundset.
Hun forteller at HK i flere år har oppfordret medlemmene sine om å øke og formalisere kompetansen sin, både mens de er i arbeid og når de er arbeidssøkende.
ALLTID NOE NYTT Å LÆRE: Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor, håper flere av medlemmene benytter seg av mulighetene til videreutdanning under permittering og arbeidsledighet.
Erlend Angelo
- Vi har lenge sett og blitt varslet om en omstilling i deler av arbeidslivet. Særlig går det på automatisering av arbeid og krav om ny digital kompetanse. Derfor sier vi til medlemmene våre at det er viktig å tillegne seg ny kompetanse nå. En kan lære hele livet, understreker hun overfor HK-Nytt.
Stang ut
Johnsen har også ønsket å kvalifisere seg til andre jobber enn kun i butikk. Derfor begynte hun å se mot andre bransjer.
- Med koronapandemien ble det tydelig for meg hvor stor rolle helsesektoren spiller og kommer til å fortsette å spille framover, sier hun og viser fram pensum til helsesekretærlinja.
Bøkene ligger åpnet på bordet hennes, og hun har tydeligvis begynt å bruke dem. Gjennom en konsulent på sitt lokale Nav-kontor tok hun utfordringen og søkte på en av 15 plasser til det intensive ettårige løpet med praksis og helsesekretærtittel i enden. Skuffelsen var stor da hun og tre andre fikk beskjed om at det ikke var plass til dem på kurset.
- Jeg hadde mentalt innstilt meg på denne endringen, og jeg hadde håpet de kunne vurdert at det er mer å vinne for samfunnet på å gi fire ekstra plasser under pandemien enn å oppfordre oss til å søke igjen ved neste opptaksrunde, sier hun.
Johnsen har allerede fagbrev i butikkfaget gjennom praksis hos Ikea Åsane.
Stipend og utdanningsstøtte
Nestlederen i HK er glad for å høre at Johnsen satser på videreutdanning.
- Hvilke muligheter til utdanning har permitterte og arbeidssøkende seniorer gjennom Handel og Kontor?
- Det er de samme mulighetene som alle HK-medlemmer har. De kan søke om stipend og utdanningsstøtte til for eksempel fagskoleutdanning gjennom AOF eller høyere utdanning gjennom Addisco, sier hun.
Tidligere hadde HK et krav om at en måtte ha vært medlem i et visst antall år for å kunne kvalifisere, men forbundet sluttet å kreve ansiennitet for å hjelpe flest mulig av medlemmene til kompetanseheving. Særlig de som er permitterte eller arbeidsledige som følge av pandemien.
Regjeringen har også innført en midlertidig ordning som gir rett til dagpenger under utdanning for dem som er permittert og arbeidsledige som følge av koronapandemien. Per i dag gjelder denne ordningen til 1. oktober 2021.
Ikke fullt så mørkt
Forsker Simen Markussen ved Frischsenteret arbeider med et forskningsprosjekt om konsekvensene av koronakrisen i arbeidsmarkedet. Han påpeker overfor HK-Nytt at andelen arbeidsledige blant eldre faktisk er lavere enn i resten av befolkningen og at trenden de siste ti årene har vært at folk står lengre i jobb. Norge klarer seg også bedre enn flere andre land i Europa når det kommer til seniorer i arbeidslivet, forteller han. Markussen ser heller ingen tegn på at koronakrisen har hatt noen større konsekvenser for seniorene.
FORSKER: Simen Markussen ved Frischsenteret ser at de uten videregående utdanning er de som sliter mest på arbeidsmarkedet. Også under koronakrisen.
Leif Martin Kirknes
- Vi kan ikke konkludere ut fra tallene om seniorer har det særlig tøffere enn andre grupper i arbeidslivet, sier han til HK-Nytt.
Det han derimot kan si noe om, er verdien av utdanning med tanke på tilknytning til arbeidslivet.
- Det ser ut som utdanning blir en stadig viktigere faktor for å kunne holde på jobben, sier han om tallene fra både Nav og SSB.
Markussen ser samtidig på utdanningskrav som et tveegget sverd. Han lurer på om ikke utdanning- og kompetansekrav noen ganger også hindrer enkelte grupper i samfunnet i å komme seg inn i arbeidslivet. Han tenker da spesielt på innvandrere uten norsk utdanning og unge skoleleie som ikke fullfører videregående skole.
Stang inn?
Tilbake i Bergen har Linda Wiers Johnsen begynt å håpe på lysere tider. I tillegg til å ha søkt på helsesekretærlinjen gjennom Nav hadde hun også søkt om plass på fagskolen AOF på linja kontor, salg- og serviceledelse.
- Jeg fikk vite i disse dager at jeg får plass på det studiet, sier hun.
Johnsen er likevel usikker på om hun skal takke ja. Usikkerheten hennes bunner i at studiet er på deltid over to år. Dessuten har hun erfart at bransjen hennes ikke nødvendigvis er den som er tryggest. Pandemien har vist henne at helsesektoren kommer til å spille en viktig rolle framover, og etter nye samtaler med Nav håper hun å kanskje få en ledig plass på helsesekretærutdanningen likevel.
- Å jobbe i butikk er fysisk krevende, ikke særlig godt betalt, og som jeg har dessverre har erfart; uforutsigbart. Hvis jeg skal jobbe til jeg er 70 år gammel, så er det ikke så dumt å utdanne meg til en jobb som helsesekretær, har jeg tenkt mer på.
Johnsen er lei av all uvissheten som den siste tida har ført med seg.
- Alle liker å vite hva som skjer neste måned eller til og med neste året. Ha en viss kontroll og forutsigbarhet i eget liv. Skal ikke vi kunne ønske oss det alle sammen?
Image-text:
OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.
Brian Cliff Olguin
