Utdanning
23.08.2019
Lærerne må få tid til å arbeide med de nye planene og bruke innsiktene fra dette arbeidet til å planlegge og gjennomføre god undervisning.
Før de nye læreplanene er blitt ferdigstilt, har det blitt bestemt at det skal gjennomføres en evaluering av fagfornyelsen. Denne har en estimert prislapp på 50 millioner kroner. Det kan da være av interesse hva jeg kan få til av evaluering på egenhånd, med en liter kaffe og to timer av arbeidstiden.
Fra anbudsbeskrivelsen, tatt fra fra Meld. St. 28. (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet:
Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene på framtiden. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Elevene skal jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dagens fag beholdes, men innholdet skal fornyes. Elevene skal øves i kritisk tenkning og refleksjon, og de praktiske og estetiske fagene skal styrkes. Det skal bli rom for mer kreativitet, og elevene skal lære på nye måter.
Evalueringen skal vurdere kvaliteten på det nye læreplanverket, hvordan det arbeides med å utvikle og ta i bruk det nye læreplanverket og hva fagfornyelsen betyr for skolens praksis og for elevene.
Vi er altså ikke der ennå at vi har noe å vurdere. Det vi kan vurdere, er kvaliteten på arbeidet så langt og aspekter ved noen av de nye kjernebegrepene som er utsatt for hyppigst repetisjon.
Kunnskapsløftet ble på et tidspunkt vurdert til å være ressurs- og tidkrevende, grunnet en overveldende mengde kompetansemål. For å gjennomføre en modifikasjon av planverket som skulle ordne på dette, ble det derfor i juni 2013 bestemt at det skulle gjennomføres et utvalgsarbeid ledet av Sten Ludvigsen. Dette skulle føre frem til et kunnskapsgrunnlag for å planlegge «Fremtidens skole».
Denne rapporten ble ferdig i 2015, og lå til grunn for Stortingsmelding 28, som ble godkjent i statsråd april 2016. Denne lå i sin tur til grunn for en strategi for Fagfornyelsen, som gikk ut fra Kunnskapsdepartementet (KD) i februar 2017. Derfra gikk det slag i slag, men først måtte Gudmund Hernes' gamle humanistiske festskrift «Generell del av læreplanen» ut av Kunnskapsløftets planverk. Dette var en levning fra forgangne tider en ikke kunne være bekjent av.
Generell blir overordnet
Høsten 2017 ble gammel generell del av læreplanen erstattet med Overordnet del. Dette var på sett og vis siste rest av Hernes' avtrykk i planverket, en
Gå til medietFra anbudsbeskrivelsen, tatt fra fra Meld. St. 28. (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet:
Fagfornyelsen skal gi et læreplanverk som forbereder elevene på framtiden. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Elevene skal jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dagens fag beholdes, men innholdet skal fornyes. Elevene skal øves i kritisk tenkning og refleksjon, og de praktiske og estetiske fagene skal styrkes. Det skal bli rom for mer kreativitet, og elevene skal lære på nye måter.
Evalueringen skal vurdere kvaliteten på det nye læreplanverket, hvordan det arbeides med å utvikle og ta i bruk det nye læreplanverket og hva fagfornyelsen betyr for skolens praksis og for elevene.
Vi er altså ikke der ennå at vi har noe å vurdere. Det vi kan vurdere, er kvaliteten på arbeidet så langt og aspekter ved noen av de nye kjernebegrepene som er utsatt for hyppigst repetisjon.
Kunnskapsløftet ble på et tidspunkt vurdert til å være ressurs- og tidkrevende, grunnet en overveldende mengde kompetansemål. For å gjennomføre en modifikasjon av planverket som skulle ordne på dette, ble det derfor i juni 2013 bestemt at det skulle gjennomføres et utvalgsarbeid ledet av Sten Ludvigsen. Dette skulle føre frem til et kunnskapsgrunnlag for å planlegge «Fremtidens skole».
Denne rapporten ble ferdig i 2015, og lå til grunn for Stortingsmelding 28, som ble godkjent i statsråd april 2016. Denne lå i sin tur til grunn for en strategi for Fagfornyelsen, som gikk ut fra Kunnskapsdepartementet (KD) i februar 2017. Derfra gikk det slag i slag, men først måtte Gudmund Hernes' gamle humanistiske festskrift «Generell del av læreplanen» ut av Kunnskapsløftets planverk. Dette var en levning fra forgangne tider en ikke kunne være bekjent av.
Generell blir overordnet
Høsten 2017 ble gammel generell del av læreplanen erstattet med Overordnet del. Dette var på sett og vis siste rest av Hernes' avtrykk i planverket, en
