Politiforum snakker med polititjenestemannen knapt en uke etter den dramatiske hendelsen på Kongsberg, hvor fem personer ble drept og ytterligere tre skadet. En av dem var Villarroel, som ble skutt i ryggen med pil av gjerningsmannen.
Han var på stedet på fritiden sin, og endte opp med å bli den første politimannen på åstedet. Inne i butikken traff han på gjerningsmannen. Samtidig holdt han sine politikollegaer løpende orientert om hva han så.
Det var etter samtaler med Villarroel og andre vitner at politiet besluttet å lese ut en PLIVO-melding (pågående livstruende vold). Sagt på folkemunne: Politiet trykket inn den store røde knappen. Nå handlet det om å raskest mulig nøytralisere gjerningspersonen og evakuere skadde personer.
PLIVO-prosedyren ble innført i forkant av politireformen, som trådte i kraft i 2016. Siden da og frem til i dag, har det blitt utløst 13 PLIVO-meldinger, viser en kartlegging Politiforum har gjort blant politidistriktene.
I tillegg opplyser Møre og Romsdal politidistrikt at det ble utløst en PLIVO-melding i tidligere Nordmøre og Romsdal politidistrikt i 2015. Politiforum kan ikke utelukke at det har vært flere.
Hendelsen på Kongsberg er den siste i rekken. Hvordan er det egentlig for politiet å stå i en slik hendelse? Villarroel forteller at han hele veien prøvde å lokalisere gjerningsmannen.
- Jeg tenkte på egen sikkerhet da jeg gikk inn, ved at jeg fulgte ekstra nøye med på omgivelsene inne i butikken. Da jeg så etter de ansatte og gjerningsmannen var jeg veldig forsiktig med å se rundt hjørnene til reolene. Men jeg ville inn uansett, forteller polititjenestemannen.
Da Villarroel ble skutt, søkte han dekning. Der og da tenkte han ikke så mye på handlingsplikten, det gjorde han først i etterkant.
- Men jeg visste jeg måtte gjøre noe. Antakeligvis på grunn av treningen vi har hatt i skarpe situasjoner, sier han.
Flest i Vest
Politiforums statistikk viser at Vest politidistrikt har sendt ut flest PLIVO-meldinger. Polititjenestemann Per Magnus Vabø rykket ut på én av disse hendelsene.
- Da PLIVO-meldingen kom, gjorde den oss enda mer fokusert. Vi visste at vi måtte gå direkte i aksjon og få kontroll på gjerningspersonen umiddelbart, erindrer Vabø.
At oppdraget er alvorlig, kjente han på hele kroppen.
- Det var en stor påkjenning på hele kroppen og jeg kjente bare at kroppen ble enda mer fokusert. Litt sånn at øynene smalner seg enda mer og man forstår alvoret. Det var da vi faktisk skulle utløse all den kompetansen vi hadde tilegnet oss, fortsetter han.
Den knappe tiden i bilen frem til oppdraget brukte han og makkeren til å forberede seg mentalt på hva som kom til å skje når de kom frem.
- Vi snakket høyt om ulike scenarioer vi kunne stå ovenfor. Den største forskjellen fra andre oppdrag er den støtten vi søker hos hverandre. Vi snakket høyt om at vi er godt trent, har godt utstyr og er godt forberedt på oppdraget, og at vi derfor skal løse oppdraget best mulig. Vi inngikk det du kan kalle en slags pakt i bilen, gjennom å snakke høyt om dette her, forteller Vabø.
Han sammenligner det med lagfølelse i idrettsverden.
- Vi står samlet, og det er ikke én og én prestasjon som nå gjelder. Det er vi to og resten av organisasjonen mot oppdraget. Alt vi snakket høyt om, var for å bygge tryggheten og tilliten oss imellom, alt fra ulike scenarioer når vi kommer frem og mentale forberedelser, sier han.
Fremme på stedet parkerte Vabø og makkeren politibilen. De ga hverandre en knokedunk.
- Det er en slags forsegling om at nå er vi klare og dette oppdraget løser vi. For da vi gikk ut av bilen var det kun ett alternativ: Vi skulle raskest mulig få kontroll på gjerningspersonen og starte livreddende førstehjelp. Enten selv eller ved å gi pasienter raskest mulig over til helse, sier han.
Vabø sier knokedunken kanskje høres ut som en «tåpelig greie».
- Vi knokedunker aldri ellers på vanlige oppdrag, men dette handler om teamfølelse og at dette er alvor. Hvis vi ikke er 100 prosent skje