Men nå forsøker Handelshøyskolen BI å utfordre det offentlige monopolet. Det skriver Dagens Næringsliv.
- De offentlige utdannelsene har vært rettet mot forvaltning og akademia. Dette vil bli et bransjestudium i mye større grad, tilpasset etterspørselen fra næringslivet og advokatfirmaene, sier Morten Kinander, leder Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI til avisen.
Jurist er egentlig ingen beskyttet tittel. Men en mastergrad i rettsvitenskap - såkalt høyere embetseksamen - er en forutsetning for å yte rettshjelp og få advokatbevilling.
BIs plan er å tilby et toårig studium som kan kombineres med bachelorgrader innen jus som allerede tilbys ved en rekke institusjoner. I dag må disse ta en mastergrad i utlandet for å få en profesjonsgrad.
Forskriften må endres
I utgangspunktet ønsker de å ta inn mellom 30 og 50 kandidater i året.
Men for at BI skal kunne tilby studiet, må gradsforskriften først endres. Så må det statlige organet Nokut ta stilling til om kvaliteten på det foreslåtte studietilbudet er god nok.
Ettersom de nettopp har vært gjennom en Nokut-runde med en mastergrad i forretningsjus og økonomi, mener instituttleder Kinander det vil ta relativt kort tid å rigge et studium i rettsvitenskap.
- Vi kan sette i gang på ganske kort tid, forutsatt at vi får muligheten til å opprette en slik utdannelse, sier han til DN.
BI hadde et møte med statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i Kunnskapsdepartementet om saken i mai.
Blant annet har NHO, Abelia, Rederiforbundet og flere advokatfirmaer sendt brev til departementet med støtte til initiativet.
Image-text:
Handelshøyskolen BIs campus i Oslo. Foto: BI
