I år er det 45 år siden Vika takket ja til å etablere Beredskapskapstroppen, og han høster mye av æren for at den spesialtrente innsatsstyrken er der den er i dag.
- I 1975 ble jeg forespurt om å bli leder av den nye Beredskapstroppen. Det var ikke så mye jeg visste den gang, rent bortsett fra at jeg skulle utdanne en spesialavdeling. Beredskapstroppen var ukjent for meg, men det hørtes interessant ut, og det var nok nysgjerrighet som gjorde at jeg sa ja til tilbudet, sier Vika.
Det høres kanskje litt pussig ut at Vika ikke kjente til den nye avdelingen som han skulle lede. Men i starten var alt hemmelig. Likevel svirret ryktene i Oslo politikammers daværende lokaler i Møllergata 19 om at noe var på gang.
Vika jobbet da i personalavdelingen og hadde ansvaret for trening og opplæring av polititjenestemenn ved politikammeret. Her gjennomførte han også, som den første eleven fra Norge, FBI National Academy. Interessen for instruksjon og opplæring av mannskaper, tok han med seg fra forsvaret.
- Det var nok tilfeldigheter som gjorde at jeg ble politi i 1960. Jeg var i Forsvaret og hadde et engasjement på Trandum. Da så jeg at det var anledning til å søke opptak hos politiet. Jeg møtte opp på Grønland politistasjon, som den gang var opptaksstedet for aspiranter, og ble tatt ut. Det har jeg aldri angret på. Jeg synes det har vært en kjempeopplevelse, og en tid som har vært veldig bra. Nå er jeg 83 år og har samme innstilling til det, sier Vika.
I flere år jobbet han som patruljerende konstabel på Grønland politistasjon. Vika forteller at det var her han lærte mest om mennesker, og menneskers måte å overleve på. Det har preget ham en del i ettertid.
Beredskapstroppen blir til
Beredskapstroppen ble etablert fordi regjeringen ønsket en spesialtrent innsatstyrke som skulle bekjempe terrorhandlinger på norsk jord. Bakteppet var studentopptøyer i Europa, Black September, München-massakren under De olympiske sommerlekene, samt drapet på Ahmed Bouchikhi på Lillehammer i 1973 og sikkerheten ved oljeutvinningen i Nordsjøen. Beredskapstroppens mandat var å yte «bistand i arbeidsoppgaver som hadde med bekjempelse av terrorhandlinger å gjøre».
De tre første årene tjenestestegjorde Beredskapstroppen ved Møllergata 19. Det var den gamle piketten som ble brukt som oppmøtested og undervisningslokaler. Mannskapet ble plukket ut av stasjonssjefen og divisjonsformenn. Samtlige måtte godkjennes av Politiets overvåkningstjeneste (POT), som Politiets Sikkerhetstjeneste het den gang. Rundt 20 tjenestemenn ble plukket ut til å begynne på grunnkursene. Senere ble det stilt krav til søkerne; både faglige, fysiske og psykiske.
- Allerede fra grunnkurset av måtte tjenestemennene velge samarbeidspartner. Dette paret jobbet sammen i tjenesten, både i det daglige og under spesielle oppdrag. De ble satt opp i samme bil og hadde de samme arbeidsoppgavene. Det medførte at dette paret opererte som en liten enhet. Det den ene ikke klarte, det klarte den andre, og motsatt. De utfylte hverandre. Når du vet hvordan kollegaen din reagerer er det en stor sikkerhet. For da er det lettere å beskytte hverandre, og det er kanskje noe av det viktigste når man er ute på vanlige oppdrag, fortsetter han.
Vika forteller at denne organisasjonsformen ble til stor nytte. Senere fikk den stor betydning ved oppbyggingen av det Beredskapstroppen kalte kamerathjelp, som nå er kollegastøtte.
- Det er mange grunner til at tjenestemenn ved Beredskapstroppen ble noen av de beste operative mannskaper det norske politi har hatt og har, sier Vika.
Han peker på utvelgelse og opplæring, planlegging og instruksjonsoppgaver, kreativiteten og handling, arbeidsoppgavene og ansvaret som noe av det som har vært med på å skape effektivitet og holdninger ved avdelingen.
I 1978 flyttet Beredskapstroppen inn i det nye politihuset på Grønland, og har siden hatt sitt tjenestested der. Beredskapstroppen gikk på de samme tjenestelistene som ordensavdelingen. At Beredskapstroppen er en integrert del av det operative politiarbeidet ved Oslo politidistrikt, mener Vika har avgjørende betydning for at spesialstyrken skal lykkes. Ikke bare for et nært samarbeid med andre kollegaer i det daglige politiarbeid, men også for miljø og holdninger ved Beredskapstroppen.
- Våre tjenestemenn er vant med å kunne gå inn i ulike situasjoner med ulik grad av spenning. Helt fra lavintensive oppdrag, til det mest ekstreme. Det gjør at de får en riktig holdning til å utføre oppgaven og ikke bruke mer makt enn det som er nødvendig. De er ikke der bare for å nedkjempe, men for å pågripe. Våre mannskaper er trente på å hele tiden vurdere hvor mye makt som er nødvendig for å gjøre jobben. Den filosofien er viktig å føre videre, sa Vika til Politiforum for fire år siden.
Vika forteller at det rådet i aller høyeste grad