Dette kan løses ved at Justisdepartementet i større grad samarbeider med Forsvarsdepartementet, gitt at de ønsker å gi politiveteranene de samme rettighetene som forsvarets veteraner, sier Verdal.
Hun har selv tidligere utført internasjonal tjeneste for både Forsvaret og politiet.
Det er stor forskjell på hvilke rettigheter mannskapene har, avhengig av om de er i politiet eller Forsvaret. Selv om det er flere eksempler på sektorovergripende samarbeid mellom politiet og Forvaret i ulike operasjonskonsept. Mannskapene er da på de samme stedene og samarbeider på oppdragene, sier hun.
Forskjellene gjelder innenfor lovgivning, forskrifter, INTOPS-særavtaler og hvilke sosiale tilbud man har tilgang til.
Ikke minst handler det om anerkjennelsesbiten i det norske samfunnet. Begrepet «veteran» er en hedersbetegnelse der man gjerne tenker på en «veteran» som en fra Forsvaret, som har vært ute i internasjonale oppdrag. I mindre grad tenker man på politiansatte som har vært ute i tilsvarende internasjonale oppdrag. Og det gjenspeiler også rettighetene etter hjemkomst, sier Verdal.
Sidestilles
Hun mener den internasjonale innsatsen må sidestilles.
De er jo ute på de samme misjonene. Det er på høy tid at de sidestilles. Er man veteran, enten som politi eller militær, skal man ha de samme rettighetene, sier Verdal.
Hun viser til erfaringer som ble gjort etter Libanon-tjenesten fra 1978 til 1998.
Vi så vi at det var mange som kom hjem med psykiske skader, som følge av farlige oppdrag og høy risiko. Og vi så at både forsvarsledere og Forsvarets fagforeninger og veteranforeninger ikke ga seg, og jobbet iherdig flere år, blant annet for å få rett til yrkesskade som følge av psykiske belastninger, sier Verdal.
Politiet har siden 1989 hatt utstasjonert omtrent 1200 ansatte til ulike operasjoner i utlandet. Forsvaret har til sammenligning hatt over 100.000 ansatte ute i internasjonale oppdrag.
Vi ser