Hvert av antistoffene kjenner igjen ett bestemt fremmedelement. Når alarmen går, gir de beskjed til resten av immunforsvaret om å gå til angrep. Noen av dem kan til og med uskadeliggjøre inntrengeren på egen hånd.
Noen ganger dukker det opp skumle typer som ingen av antistoffene kjenner igjen. Da er immunsystemet vårt så viselig innrettet at det kan lage massevis av nye antistoffer. Hvis et av disse treffer blink og binder seg til skurken, blir dette antistoffet masseprodusert. Dermed er det også på plass neste gang samme fiende dukker opp.
Det er dette som skjer når vi vaksinerer oss. Når vi får sprøytet inn en ufarlig dose med ødelagte virus, starter kroppen arbeidet med å finne og lage riktig antistoff. Dette antistoffet har bare én oppgave: Å gå til aksjon neste gang samme utyske infiserer oss for alvor.
Antistoffene vurderer egentlig ikke om de fremmede elementene er farlige eller ufarlige, snille eller slemme. De reagerer på alt det kroppen ikke kjenner som nødvendig.
Antistoffer
Antistoffer er proteiner som dannes i kroppen, og som reagerer med fremmede stoffer (antigener).
Ett bestemt antistoff kan bare reagere med ett bestemt antigen.
Antistoffene blir produsert i plasmacellene, en type hvite blodceller.
Størrelsen på et antistoff-molekyl er omtrent 10 nanometer. En nanometer er en milliondels millimeter.
(Kilder: Store medisinske leksikon og engelsk Wikipedia)
Y-nøkkel
Det antistoffene gjør, helt konkret, er å binde seg til et punkt på objektet de vil markere. Antistoffene er formet som en Y, og ytterst på de to små greinene er de utrolig følsomme.
Antistoffene ser stort sett ganske like ut med Y-formen sin. Det er ute på tuppene de skiller seg fra hverandre. Som en nøkkel skal den passe helt perfekt i ett bestemt nøkkelhull. Alle milliardene med forskjellige antistoffer har ulike «nøkler».
Hvis du blir smittet av et virus, klarer ikke et antistoff å si at dette er en sånn og slik sykdom. Det bare vifter med flagget. Hvert antistoff binder seg til et bestemt punkt på overflaten av viruset. At akkurat dette antistoffet fester seg, er nok til at kroppen vet hvem trusselen er og hva den skal gjøre for å bli kvitt den.
Det er ikke alltid at kroppen sel
