Med første blikk et supert sted å drive gård, men med nærmere ettersyn arbeidskrevende, ettersom eiendommene her i stor grad består av djup myr.
Geir hopper ut av gravemaskina etter enda ei økt med opparbeiding av myra, for å få mer eng ut av den. Slik han har holdt på i ti år nå. Anna koker grøt til lunsj på kjøkkenet i det trauste nordlandshuset deres, mens hun forteller hvordan de havnet her.
Møttes på maskinførerskolen
Anna kommer opprinnelig fra Bjarkøy i Troms, mens Geir er fra Lødingen Vestbygd. Geir hadde besteforeldre som drev gård, og der var han hver sommer i oppveksten.
- Vi ble kjent da vi gikk på Kleiva landbruksskole. Men det var senere, i 1981, da vi møttes igjen på maskinførerskolen at vi ble et par.
- I 1991 kjøpte vi gården her. Da hadde vi forpakta et kubruk i fem år, der vi bygde opp ei melkebesetning. Men da vi kjøpte her var det ingen melkekvote å få, så vi måtte selge kyrne. Vi kjøpte norsk kvit sau (NKS) og bygde på gammelfjøset. I 1998 bygde vi ny fjøsdel. Vi hadde 350 vinterfôra NKS på det meste, og det var for mye, både for folk og fe. Det var kul på fjøsveggene under lammingen, og vi drev rovdrift på oss selv, der vi jobba både dag og natt, sier Anna, som da var blitt mor til to gutter og ei jente.
Det ble lite og ingen fritid for ekteparet, en nedtrapping måtte til.
Prøvde ut fire saueraser
- Jeg syntes det var vanskelig å bli fortrolig med mye rundt lammingen, NKS-rasen er jo avlet for mest mulig kjøtt, og alt for høyt lammetall. Det var for mye fødselsvansker, for mange k