Han er anestesisykepleier og har jobbet som avdelingssjef for ambulansetjenesten ved St. Olavs Hospital i over 23 år, siden januar 1998, da det het Regionsykehuset i Trondheim (RiT).
Første april går Sundland av med AFP, så Sykepleien benytter sjansen til å få noen ord med mannen før han gir seg pensjonisttilværelsen og barnebarna i vold.
Alene om ansvaret
Anestesisykepleieren mener opplevelsene fra FN-tjenesten i Irak i 1991 har vært gode å ha med seg i ryggmargen, selv om jobben som avdelingssjef stort sett handler om å delta på møter og atter møter.
- Det ansvaret du har alene som ambulansearbeider, er noe jeg tror NSF ikke har tenkt godt nok på når de mener det er så kort vei fra sykepleier til ambulansearbeider. Som ambulansearbeider må du være handlekraftig og kan ikke spekulere så lenge før du gjør noe, sier han.
- Kvaliteter som kanskje står i kontrast til de mange refleksjonsoppgavene ved sykepleierutdanningen?
- Ja, da jeg ble ferdig med sykepleierutdanningen i 1979, hadde vi hatt 60-70 prosent praksis. Nå er det 50 prosent. Jeg tror man blir dyktigere med mye praksis.
20 prosent gutter i klassen
Selv fikk han vekket til live sykepleiergenet etter å ha jobbet som ufaglært på Reitgjerdet psykiatriske sykehus fra 1973.
- Jeg trivdes godt med turnusarbeid og søkte sykepleien i 1976.
- Det var kanskje ikke så vanlig for menn å bli sykepleier da?
- Tja, det var jo de radikale 70-åra, så vi var flere gutter i klassen. 12 av 60, altså 20 prosent, sier han.
- Visste du allerede da at det var anestesi og ambulansefaget du ville til?
- Jeg hadde ikke peil!
Innom nyfødt intensiv og kardiologisk avdeling
Tilfeldigvis havnet den unge Erlend Sundland på RiT, på de to barneavdelingene for barn mellom 0 til 1 år, hvorav den ene fanget interessen mer enn den andre: Den avdelingen de kalte kuvøsen, det vil si nyfødt intensiv.
- Vi fikk unger nede i 400 gram. Det var smått. De fikk bare intravenøs ernæring, altså parenteral ernæring. Det medførte at disse barna fikk gallestase, gallen ble seig og gikk i blodet. Jeg husker de små barna som lå der, helt olivengrønne i huden. Men så prøvde vi å gi morsmelk i sonde via nesen og ned i magen. Det hjalp.
Etter et og et halvt år på kuvøsen, ble det tre-fire år på kardiologisk avdeling med hjerteovervåkning.
- Den første pasienten som ble hjertetransplantert på Riket, kom fra oss.
I 1987 ble Sundlan
