Koronapandemien har vist oss betydningen av tilknytning og relasjon, og den energien og bekreftelsen vi får i det regelmessige samspillet med andre. Implisitt i dette er en holdning, reflektert i praksis, at det relasjonelle er like hensiktsmessig og viktig som produksjon og effektivitet.
Vi gleder oss over at Norge gradvis åpner opp igjen, slik at alt kan bli som før. Men blir det noen gang som det var? Hvordan påvirker de siste månedenes erfaring vår holdning og tilnærming til samarbeid generelt og endring spesielt?
Min nylig publiserte doktorgrad om endringsledelse i organisasjoner viser hvilken betydning anvendelse av såkalte systemiske ideer kan ha for endringsprosesser i team og organisasjoner. Systemisk tenkning handler om å forstå sammenhenger, med fokus på relasjoner og gjensidig avhengighet. Det innebærer en forståelse for kontekst og paradokser, og frihet til selvorganisering med en helhet i tankene. Den utforsker hvordan vi kan ta i bruk potensialet i de menneskelige relasjonene for å møte endring på en mer konstruktiv måte. Dette innebærer store muligheter for arbeidslivets holdning og tilnærming til ledelse generelt og endring spesielt.
Forskningen viste at teamene som var mest opptatt av å utvikle en økt forståelse for sammenhenger i samarbeid og oppgaveløsning, var bedre rustet til å møte endring. K