Vår egen regjering blåser blankt i motstanden og tviholder på forhandlinger med hemmeligholdte næringslivsinteresser bak lukkede dører. Det hører vel ikke helt hjemme under bærekraftsmål-pinsene som regjeringen går med om dagen?
TTIP- og TISA-avtalene var kontroversielle fordi de ville gå på bekostning av lokaldemokrati, miljøreguleringer og mulighet til å endre politikk i framtiden. Rett og slett ting som ikke burde brytes ned, men bygges opp slik at vi kan klare å nå bærekraftsmålene innen 2030. Eller bare noen form for bærekraft og rettferdighet. Regjeringen formidlet aldri kunnskapen man har om de negative konsekvensene av de to avtalene.
Vi ble heller ikke invitert til å gi innspill til Norges posisjon i forhandlingene. Vi ble stående utenfor og vente på det verste.
TISA er kongen på haugen
Da WikiLeaks-lekkasjene av avtaleteksten kom, fikk vi endelig innsyn i innholdet i TISAs avtaletekst. Som følge av lekkasjene har Det internasjonale Attac-nettverket, miljøorganisasjoner, fagforeninger og aktører over hele verden samlet krefter mot avtalen. Det skulle gjøre det mulig å stoppe den. Eller, det trodde ihvertfall vi.
Arven etter de to avtalene lever dessverre i beste velgående. I både innhold og form
