Dei viser at det har vore valdelege åtak på utdanningsinstitusjonar både i Afghanistan, India og i Jemen, samtidig som fengsling av akademikarar på feil grunnlag og rein forfylging har vore dei mest vanlege metodane som har vore brukte av styresmaktene i Israel, og Tyrkia, medan akademikar har vore utsette for zoombombing frå meiningsmotstandarar i USA. Studentane har vore under størst press i Colombia, Kina og i dei okkuperte palestinske territoria og i Sør-Afrika, går det fram av rapporten.
Direkte juridiske og administrative trugsmål mot det akademiske sjølvstyret til universiteta, har det vore flest tilfelle av i Brasil, Ghana, Polen, Romania, Russland og Tyrkia. Også undertrykkinga av ytringsfridomen til demonstrerande studentar både i Kina og Hongkong er rapporterte inn til Scholars at Risk.
100 000 drepne
Denne gongen er det altså Jemen som får spesiell merksemd i årsrapporten frå Scholars at Risk. I den fem år gamle borgarkrigen har 100 000 menneske mista livet, og i dag treng fire av kvar femte innbyggjar livsnødvendig hjelp i landet med 25 millionar innbyggjarar. All infrastruktur i landet har bokstavleg talt falle i grus.
Krigen har også gått svært hardt utover dei høgare utdanningsinstitusjonane i landet. Både studentar, universitetslærarar og administrativt tilsette er blitt drepne og skadde. Både universitet, bibliotek, kulturelle minnesmerke og den akademiske infrastrukturen er blitt øydelagde eller alvorleg skadde, og det har skapt ei kjensle av utryggleik i heile samfunnet når det gjeld tilgang til høgare utdanning og akademiske aktivitetar.
Arresterte studentar og universitetslærarar
På mange universitet har åtak på og plasseringa av væpna styrkar underminert retten til utdanning, akademisk fridom og institusjonell autonomi. På nokre universitet har Houthi-styrkar