Mellom Dorothe Engelbretsdatter på 1600-tallet og Halldis Moren Vesaas i på på 1930-tallet, var det flere hundre år hvor kvinnelige lyrikere så ut til å ikke eksistere i litteraturhistorien. Da hun begynte å lete etter kvinner i dette tidsrommet, kom hun over diktsamlingen til Agnes Mathilde Wergeland, en kvinne hun ikke hadde hørt om før.
- Jeg ble overrasket over hvor mye jeg ikke visste om norsk kvinnelitteraturhistorie da jeg oppdaget Agnes Mathilde Wergeland. Hele fortellingen rundt henne forbløffet meg, sier Grøtta.
Nå har hun skrevet en artikkel om livet til Wergeland og diktsamlinga hennes Amerika og andre digte, som kom ut i 1912, to år før hun døde.
(Foto: UiO)
Det som først og fremst er kjent om Wergeland, er at hun var den første norske kvinnen som tok doktorgrad. Hun hadde en strevsom vei mot akademia: Hun reiste til München for å studere, til Zürich for å ta doktorgraden sin, og så til Amerika, der hun fikk jobb som professor i historie og fransk. Selv om hun skrev på norsk, levde hun i USA og publiserte diktsamlingen sin der etter å ha emigrert fra Norge i 1890.
- Jeg tror hun må ha vært svært vitebegjærlig og modig, som kjempet for livsmuligheter kvinner normalt ikke fikk på den tida. Det sier sitt at kjente skikkelser i kvinnebevegelsen, som Gina Krogh og Aasta Hansteen, har hyllet hennes «helteliv», sier Grøtta.
En hyllest til Amerika
Da Wergeland emigrerte i
