Denne disige vintermorgenen sitter jeg likevel i godt humør på toget fra Chemnitz (der jeg nå bor) til Berlin. Jeg hører nemlig til de utvalgte. Rundt 500 søknader har eieren av toroms-leiligheten fått bare i løpet av den ene timen annonsen lå ute på nettet. På grunn av koronabestemmelser ble bare 20 søkere invitert til visningen. Og jeg er en av dem! Det er såpass spesielt at jeg fortrenger at jeg ikke har alle papirer i orden. Jeg mangler en fast ansettelseskontrakt! Som mange antropologer havner jeg ofte i prekære arbeidsforhold. Siden jeg ikke er utdannet lærer, får jeg bare en midlertidig kontrakt ut skoleåret. Å få en leiekontrakt i Berlin med en midlertidig kontrakt er omtrent like sannsynlig som å få et turistvisum til Norge når du kommer fra Syria. Akademikere på universitetet har det ikke bedre enn meg. Nesten alle har midlertidige kontrakter. «Fikk ikke leiligheten på grunn av min usikre jobbsituasjon», klager en historiker på Twitter. Men en fast jobb er langt fra tilstrekkelig. Du må også tjene nok (tre ganger husleien). Når du - som jeg - har mistet inntekten på grunn av pandemien og dermed ikke kan legge fram de siste tre lønnsslippene, blir ikke sjansene dine bedre.
Diesellokomotivet trekker oss uten hast framover, forbi nakne trær og grønnkledt jord. Navigerer med omhu gjennom beryktede hull i mobildekningen, og blir bare en sjelden gang forstyrret av klynger med hus som ber om en stopp. Dette er fraflyttingsland der man - som i Chemnitz - får en premie når man undertegner en leiekontrakt. Dette er også AfD-land der høyreekstreme «Alternative für Deutschland» får mellom 30 og 50 prosent av stemmene.
Kontrasten til Berlin kunne ikke vært større. Men i en ikke altfor fjern fortid trengte du ikke å betale mye mer for en leilighet i Berlin enn her i distriktet. Dette var tiden der Berlin var et fristed. Kunstnere og kreative sjeler, også fra Norge, søkte seg dit. Nå er det mer eller mindre «adgang forbudt» for midlertidig ansatte og kunstnere. Visst er ikke situasjonen mye bedre i andre metropoler. Men i ingen annen storby i Europa er det så store forskjeller mellom husleien i gamle og nye leiekontrakter. Derfor er Berlin blitt boligspekulantenes favorittby. Med politikernes støtte har de kolonisert stadig større deler av byen. De kjøper opp billige boliger og selger eller leier dem ut dyrt igjen.
15 minutter før toget når Berlin, mister ikke mobilen dekningen så ofte lenger. Leiligheten er fin, den. Sjansene mine er ikke dårlige, sier utleieren. Jeg kommer ikke til å høre fra ham igjen. Etter fire måneder i fulltidsjobb som boligsøker bestemmer jeg meg for at det er på tide med litt ferie.
Image-text:
En boligblokk i Øst-Berlin. Foto: Shutterstock
