- For meg var Oslo en landsby, sier Tariq.
Utedo for første gang
Han hadde aldri sett en utedo før han kom til Oslo. I farens tjenesteleilighet i Islamabad var det tre soverom og bad med vannklosett. I den første leiligheten Tariq bodde i Christian Krohgs gate, var det do på gangen. I den andre leiligheten han bodde i, var det utedo i bakgården.
Shahbaz Tariq hadde egentlig aldri noen plan om å komme til Norge. I oktober 1970 dro den nyutdannede bilmekanikeren til Stuttgart i Tyskland for å undersøke muligheten for å ta ingeniør-utdanning der. Han fikk tilbud fra Mercedes Benz-fabrikken om å ta tre års utdanning med et stipend på 900 tyske mark i måneden, men takket nei. Tre år borte fra Pakistan var for lenge.
Han har flybilletten hjem til Pakistan fra Frankfurt i lomma når noen kompiser som på det tidspunktet befinner seg i København, ber han komme dit. Danmark har nettopp innført innvandringsstopp, og kompisene bruker Tariqs lommepenger til å kjøpe togbilletter til Sverige og videre til Norge, uten at han aner noe om det.
Jobb på dag to
Når Tariq kommer ut fra jernbanestasjonen etter å ha gått av nattoget, ser han en Citroën-reklame på et bygg. Han går inn døra, og får adressen til et bilverksted på Vollebekk. Der er ikke sjefen til stede, så ferden går til Lysaker, der jobbjakten heller ikke fører fram. På vei tilbake til sentrum får han øye på et bilverksted, og drar dit neste morgen.
«No, no, there are many Pakistanis here», får han høre da han undersøker mulighetene for jobb. Men han overtaler likevel sjefen til å få vise fram sine bilmekaniker-kunster. Etter en test får han start på bilen, og jobben er i boks før lunsj på dag to i det nye landet.
Men selv om det gikk greit å få jobb, var det ikke så lett å passe inn i det norske samfunnet i begynnelsen.
- Vi forsto jo ikke norsk. Og det var ikke mange nordmenn på den tiden som snakket engelsk, spesielt ikke av de som var litt eldre, om de ikke hadde vært på sjøen, sier Tariq.
Det var heller ikke så lett å finne felles interesser med arbeidskollegene.
- Hva skulle jeg snakke med dem om i lunsjen? De snakket stort sett om jenter de hadde sjekket på byen i helga, om båten og hytta. Jeg sjekket ikke jenter, og hadde verken båt eller hytte, så kommunikasjonen var veldig begrenset.
Nordmenn var generelt skeptiske til innvandrere i begynnelsen, forteller Tariq.
- De spurte meg: Har dere strøm i Pakistan? Har dere hus? Har dere biler? Det er jo ikke så rart - de visste ikke så mye om la
