AddToAny

2020. Pandemi. Frykt, advarsler, kohorter, antibac, trafikklysmodell og karantene.

2020. Pandemi. Frykt, advarsler, kohorter, antibac, trafikklysmodell og karantene.
I fjor vår snakket vi med ansatte i skoler og barnehager da viruset stengte Norge. Her er deres historier, ett år etter.
I snart ett år har Tor-Øivind holdt seg unna foreldrene sine
Med så mange nærkontakter i klasserommet tør ikke lærer Tor-Øivind Teigen besøke sine egne foreldre.

TEKST Jørgen Jelstad I jj@utdanningsnytt.no FOTO Ingun A. Mæhlum Faren hans er under behandling for kreft og er dermed i risikogruppen for alvorlig forløp av covid-19.
- Jeg var hjemme i jula, men har ellers knapt møtt foreldrene mine det siste året. Det har vært belastende, sier Teigen, som selv er i en av risikogruppene fordi han har diabetes type 1.
Under nedstengningen i fjor intervjuet Utdanning flere lærere i risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19. En rundspørring blant over 2600 lærere viste at mange da var bekymret for å vende tilbake til skoler og barnehager. Noen var i risikogruppene selv, andre hadde nær familie som var utsatt.
Teigen er lærer ved Solneset skole i Tromsø, en barneskole med rundt 200 elever. Han var en av dem som for et snaut år tilbake var usikker på lærertilværelsen fremover.
- I starten var det utrolig mye usikkerhet. Nå vet vi mer om viruset, og smittesituasjonen er relativt oversiktlig, sier han.
Men han husker hvor dystert det var da landet stengte ned 12. mars.
- Hvordan i all verden skal dette gå, tenkte jeg da, men etter gjenåpningen har det gått mye lettere enn jeg så for meg. Jeg er mye mindre sosial enn før, men man venner seg til det også.
Før skolene åpnet igjen, snakket han med fagfolk om det var trygt for ham å vende tilbake til jobb. De ga ham grønt lys.
- Jeg var litt nervøs i starten, men det gikk fort over. De daglige oppgavene som lærer er altoppslukende, så jeg rakk ikke å bekymre meg så mye, sier han og ler.
I Tromsø kommune har det vært enkelte smitteutbrudd, men generelt sett lite smitte.
- Det har vært mye mindre enn jeg fryktet tidlig i pandemien. Vi har ikke hatt smitte på vår skole, og vi har en tilnærmet normal skolehverdag, sier Teigen.
Selv om han synes informasjonen fra helsemyndighetene til lærerne har vært grei nok, har han også inntrykk av at de ikke har særlig greie på den faktiske skolehverdagen. Selv er han lærer for førsteklassinger. Da er ikke én meters avstand og annet smittevern mulig å holde på med.
- Noe av det de ber oss om å gjøre, er umulig å få til. Inntrykket da blir at de ikke vet hva de snakker om, sier han.
Han synes det er rart å tre ut og inn av to forskjellige verdener, en utenfor og en innenfor skolens vegger. Ute i samfunnet innføres strenge smittevernregler, mens han som lærer på skolen, opplever at disse reglene ikke gjelder der.
- Det blir som et parallellunivers, og det sier flere av lærerne på skolen.
- Hvor mye snakker dere om pandemien, smittevern og slike ting på skolen?
- Vi snakker om det når det skjer noe, som når nye mutasjoner dukker opp eller at naboskolen har smitte. Men som med alt annet venner man seg til situasjonen. Det er blitt en del av hverdagen.
- Har lærerne vært bekymret?
- Ja, særlig tidlig i pandemien var noen veldig engstelige. Både for seg selv og for nærkontakter i familien. Bekymringene har ikke gått helt over, men det går nok lettere for de fleste.
Han er glad for at vaksineringen er i gang, men han synes fortsatt det er skummelt å være for optimistisk med tanke på nær framtid.
- Skal risikogruppene være ferdig vaksinert til sommeren, betyr det fortsatt at halve befolkningen ikke er vaksinert. Jeg tror vi har pandemien gående en stund til, og at hele 2021 vil være like spesielt som 2020.
Diabetesen gjør at Teigen står langt fremme i vaksinekøen, men han vet ennå ikke når det blir.
- Hvordan skal du feire etter vaksinen er satt?
- Jeg kunne gått ut på byen og tatt en øl, men da måtte jeg vel sittet ganske alene siden mange ikke vil være vaksinert ennå. Så jeg må kanskje vente litt, sier han og ler.
- Har det kommet noe som helst positivt ut av denne perioden?
Teigen tenker et kort øyeblikk før han humrer. - Jeg er nok bedre trent enn før.- Viktigheten av at barn får være på skolen må ikke undervurderes
Utdanningsnytt møtte rektor på Tøyen skole timer etter beskjeden om å stenge ned. Da var han bekymret for elevene han måtte sende hjem. Det viste det seg at han hadde grunn til.
TEKST OG FOTO Sonja Holterman I sh@utdanningsnytt.no - Noe av bekymringen jeg hadde den dagen, slo jo til. Dessverre, sier Hilmar Flatabø (42).
Han er rektor ved Tøyen barneskole øst i Oslo sentrum. 12. mars 2020 hadde han ikke noe annet valg enn å gjøre som regjeringen sa: Stenge skolen, sende elever hjem. 62 prosent av elevene ved skolen bor i lavinntektshusholdninger, og flere elever strever med norsk.
Den gangen sa han: - Liten leilighet, mange søsken og stor fattigdom er situasjonen for mange av våre elever. Skolestenging rammer dem voldsomt.
Flatabø mener at han nå kan si at han hadde rett: - At skolen ble stengt helt ned, ser vi i etterkant har vært uheldig for noen av våre elever. Elevene ville gjerne komme tilbake. De syntes det var dumt ikke å få gå på skolen.

Dårlig nett og foreldre som må jobbe
- Faglig sett fikk hjemmeundervisningen konsekvenser. Etter de ni ukene med hjemmeskole i vår så vi at det var elever som hadde hatt en bedre utvikling med undervisning på skolen, sier han.
Han er imponert over skolens foreldre: - Både over tålmodighet, og inns
Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt