Slik kan helsepersonell også jobbe, mente de, og endte opp med å lage systemet som på norsk har blitt hetende ISBAR.
Engasjerte seg i studentene
Omtrent på samme tiden, rundt årtusenskiftet, var Ellen Benestad Moi godt i gang med å jobbe med studenter. Hun er utdannet intensivsykepleier og har jobbet på sykehus i Oslo og Kristiansand.
- Jeg ble fort engasjert i arbeidet med studenter, forteller hun.
Etter hvert hoppet hun over til «den andre siden» - hun ble ansatt ved høyskolen for å undervise i videreutdanning i intensivsykepleie og følge opp studenter i praksis.
- Jeg fikk stadig tilbakemeldinger fra studentene om situasjoner der det hadde oppstått misforståelser. I veilednings- og refleksjonsgrupper diskuterte studentene hvordan de skulle nå frem med relevant informasjon. Dette gjentok seg år etter år, sier hun.
Studentene fortalte at de ikke ble hørt av enkelte leger, og om beslutninger som de mente var tatt på feil grunnlag, og det at man snakker forbi hverandre og snakker forskjellige «språk».
Punkt for punkt
Moi mener at ISBAR er et godt verktøy for å kommunisere bedre og unngå uønskede hendelser.
Hun har ansvaret for masterprogrammene i anestesi, operasjon og intensiv ved sykepleierutda
