- Det mangler forståelse for rollen som intellektuell, sier hun.
Straume var en av foredragsholderne på årets Skjervheimseminar, og tok der til orde for at legitimiteten til det moderne folkestyret hviler på samvirket mellom ulike former for kunnskap. Til sammen danner de en skjør allianse som kan ødelegges dersom kunnskapen ikke lenger oppleves som meningsfull.
En rolle man aktivt velger
Så hva mener Straume med «intellektuell»?
- Det er noe mer enn å være akademiker. Det har mye å gjøre med å sette agenda. Å ta opp saker som er vesentlige, som ikke handler om å formidle noe man har forsket på, men nettopp å stille spørsmål, og belyse problemfelt.
- Ofte er ikke det en populær rolle. Det er en rolle man påtar seg for samfunnets skyld, eller ofte fordi man ikke kan noe annet. Man føler at man må, sier hun til Khrono.
Straume mener at idealer fra det gamle Athen, om at alle i prinsippet skulle være klare til å styre samfunnet, også preget Norge på andre del av 1800-tallet, men at dagens mennesker ikke først og fremst ser seg selv som borgere med ansvar for folkestyret.
I det gamle Hellas var ordet for Athen og athenere det samme. Folk identifiserte seg med selve demokratiet. De hadde frihet til å si hva de mente, og en plikt til å si sin mening i politiske saker.
- Nå identifiserer de fleste seg mer som forbrukere, eller