Det er vinter i Afghanistan og mange steder i landet har snøen lavet ned siste ukene.
Ettervirkninger av langvarig konflikt, stans av mesteparten av den internasjonale bistanden, omfattende tørke og covid-19 har til sammen skapt en «perfekt storm» - en sammensatt krise. FN anslår at rundt 22 millioner afghanere, over halvparten av landets befolkning, kommer til å trenge akutt mathjelp for å overleve denne vinteren. Tidligere denne uka ba FN om 4,4 milliarder dollar for å dekke de humanitære behovene i Afghanistan og nærområdene.
- Sjelden har vi sett så store lidelser som det vi nå ser i Afghanistan. Nesten 23 millioner afghanere er rammet av akutt sult. Det er derfor viktig at alle land nå bidrar til å forhindre en større humanitær krise enn det vi nå ser, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt da Norge lovet 100 millioner kroner i støtte.
- Nødhjelp løser ikke problemene
Arne Strand, seniorforsker ved CMI, er også bekymret for den akutte humanitære krisen i landet han har forsket på og besøkt jevnlig siden tidlig på 90-tallet. Samtidig understreker han at nødhjelp ikke er en varig løsning på de enorme problemene i Afghanistan.
- Ensidig fokus på nødhjelp løser ikke de store problemene i Afghanistan på sikt. Det er helt avgjørende at vestlige land bidrar til at økonomien og handelen samt den langsiktige bistanden kommer i gang igjen, sier Strand.
Han forteller at CMI har et prosjekt i samarbeid med afghanske forskere for å kartlegge situasjonen i flerre provinser nord i landet. For et par dager siden kom de første rapportene fra «felt»
- De fortelle