- Når forstod du at frilansjournalist var yrket for deg?
- Da jeg var liten så byttet jeg drømmeyrke konstant. Jeg ville bli politi, kokk og søppelbilsjåfør. Så var det en periode da jeg leste tegneserien Tintin, og da skulle jeg bli reporter! Jeg laget avis hjemme der jeg intervjuet katten og hunden vår, så det lå noe der, ler han.
Se videointervju med Årets frilanser.
Oppdaget frilansjournalistikken
Det var ikke før i 2017, etter en fullført master i miljøgeografi og fire år i Forsvaret, at Risberg begynte å skrive reportasjer. Da han var på en humanitær forskningsekspedisjon i den colombianske regnskogen, valgte han å skrive om urfolket ticunaene og beskrive deres utfordringer i møtet med den globaliserte verden.
Etter at reportasjen ble publisert av Aftenposten Innsikt, fikk Risberg sansen for frilansjournalistikken, og det ene prosjektet førte til det andre.
- Da jeg begynte å skrive var motivasjonen min å kunne dra ut på eventyr. Men etter hvert ble frilansjournalistikken en hel pakke for meg. Jeg brenner for å formidle spennende saker, få frem historier, ta bilder og samtidig få personlige opplevelser. Jeg føler jeg har kommet inn i riktig yrke, sier han.
Morten Risberg i Amazonas under en humanitær forskningsekspedisjon i 2017. Møtet med urfolket ticunaene inspirerte ham til å skrive sin første reportasje. Foto: Privat
Fredsavtalen i Armenia
Årets frilanser-juryen trekker fram i sin begrunnelse at Risberg har evne til å få frem unike vinklinger og formidle krevende temaer som ofte går under radaren i mediebildet.
- Jeg blir personlig motivert av å fortelle historier som ikke alle andre forteller, og blir trigget av å finne de sakene som er litt utenfor mediebildet. Jeg er av natur en veldig nysgjerrig person, og merker at jeg må ha litt egeninteresse i temaet dersom jeg skal synes det er spennende å dekke. De sakene jeg er mest fornøyd med, er de jeg selv brenner for, sier han.
I høst reiste Risberg til Jerevan i Armenia for å dokumentere situasjonen rundt konflikten i Nagorno-Karabakh. Der fikk han blant annet dekket reaksjonene i kjølvannet av våpenhvilen - som førte til en opposisjon som ønsket statsministeren ut av parlamentet.
- Lenge før denne konflikten blusset opp igjen, hadde jeg sett på konfliktsituasjonen i Karabakh og kjente at dette var absolutt noe jeg ønsket å lage en større sak om, sier Risberg.
I de ukene Risberg var i Armenia i høst, har opp mot 100.000 armenere blitt drevet på flukt, og flere tusen soldater mistet livet. I tillegg har det vært mye uro og demonstrasjoner. Likevel opplevde han tidvis at redaksjoner ikke var like ivrige på å få dekket den alvorlige situasjonen, gjerne med begrunnelsen at utenriksressursene gikk til å dekke presidentvalget i USA.
Armenske styrker ved hovedstaden Stepanakert. Foto: Morten Risberg / Klassekampen
I Jerevan opplevde Risberg å være den eneste norske journalisten tilstede, sammen med et fåtall av internasjonale journalister. Han syns redaksjoner kan bli flinkere til å utnytte den ressursen frilansjournalister er i slike situasjoner.
- Frilansere kan levere unike og oppdaterte reportasjer fra bakken, og siden jeg allerede er på plass, kan dette også gjøres billigere enn hvis publikasjonen skulle sendt en egen ansatt. Jeg mener også det er medienes ansvar å sette dagsorden, og de kan gjerne prioritere å løfte frem saker som også er litt utenfor det generelle nyhetsbildet, sier Risberg.
Tøff oppstart i bransjen
En av de største frustrasjonene i yrket som frilansjournalist, er ifølge Risberg å finne økonomisk støtte for å dekke prosjektene. Selv om han har publisert mesteparten av sakene sine, har det ofte tatt lang tid og mye innsats å få kontakt og godkjenning fra redaktører.
Fra Årets frilanser-juryen fikk Risberg for øvrig skryt for god forretningssans, og variert journalistisk virksomhet.
De siste årene har Risberg nemlig levert saker til blant annet Aftenposten Innsikt, A-magasinet, VG, Klassekampen, Nettavisen, Transit-magasin, Vi Menn, Harvest, Villmarksliv, Naturpress, Norsk Klatring og Fri flyt.
- Jeg tror ikke man klarer seg som frilanser uten evnen til å selge saker på en god måte. Fordi jeg er så glad i å skrive innen forskjellige temaer og sjangre, så har jeg også et bredt spekter av publikasjoner jeg kan spille på. Jeg tar utgangspunkt i hvilken sak jeg synes er interessant, og så finner jeg ut hvem jeg kan pitche den til, forklarer han.
Den aller tøffeste perioden var i starten av journalistkarrieren. Tre år senere erfarer Risberg at det har blitt enklere å publisere, og han. håper prisen som årets frilanser vil kunne bidra til nye muligheter.
- Jeg har lagt merke til at det blir enklere å få innpass hos redaktørene. Kanskje fordi jeg begynner å bygge opp et navn med de ulike publikasjonene, at det bygger videre på det.
Trives i unntakstilstand
Risberg trives i unntakstilstander, og føler seg dermed egnet til å rapportere fra uoversiktlige situasjoner og konfliktpregede områder.
- Jeg kan bli mer stresset av tannlegebesøk og EU-kontroll enn å stå midt i en demonstrerende folkemengde.
Risberg legger likevel ikke skjul på at han kan bli preget av situasjonene han møter i jobben.
- Jeg har opplevd flere intervjuer og menneskemøter hvor tårene har presset seg på, fordi jeg ikke klarer å holde den profesjonelle distansen. Spesielt når jeg ser hvordan uskyldige mennesker blir påvirket.
Morten Risberg under en demonstrasjon på frihetsplassen i Jerevan, to dager etter offentliggjøringen av våpenhvileavtalen. Foto: Privat
Risikofylte oppdrag
- Har du noen ganger satt deg selv i fare på oppdrag?
- Jeg har aldri satt meg selv i øyeblikkelig fare for å få til en sak eller et bilde. Men man havner noen ganger i situasjoner som man skjønner ikke er trygge, sier han og forteller at noe av det mer risikofylte han opplever er bilkjøring i utlandet.
- I Armenia kjørte jeg i åtte timer i høye fjellområder med en stressa russisk sjåfør, og jeg lurte på om vi faktisk ville komme frem eller kjøre ut av veien.
Han forteller videre at sikkerhet er en viktig faktor å vurdere på slike reiser. I Armenia var han i konstant kommunikasjon med de lokale myndighetene, fulgte med på løpende lokale oppdateringer på Twitter, og holdt seg informert gjennom menneskene rundt seg.
Risberg har 16 års erfaring i kampsport og turn, men mener disse ferdighetene ikke bidrar direkte til å gjøre journalistjobben enklere, annet enn at det kan gi en ekstra sikkerhet og fungere som en samtaleåpner.
- Jeg tar aldri utgangspunkt i at jeg vil havne i gatekamp, men det er selvfølgelig med på å skape en trygghet, at man kan ta vare på seg selv ute i verden. Enkelte kan føle seg utrygge i slike settinger, og det kan være en belastning, sier han.
Tette bånd med naturen
Risberg har nylig flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt i skogen i Hedmark.
Risberg bor midt i skogen i Hedmark, og tilbringer mye tid i naturen. Foto: Morten Risberg.
Han har alltid hatt et tett bånd med naturen, der han tilbringer mye tid når han ikke er på oppdrag ute i verden.
Frilansjournalisten bruker mye av kunnskapen han har samlet under mastergraden i miljøgeografi for å dekke saker knyttet til klima- og bærekraft.
At klimajournalistikk har fått sine egne redaksjoner i en rekke medier, og at oppmerksomhet for klima, miljø og natur øker i samfunnet, synes han er svært positivt.
- Det er noe av det viktigste vi står overfor akkurat nå, og og det er bra at tematikken får sin plass i nyhetsbildet, sier han og fortsetter:
- Jeg prøver alltid å få frem at helhetsbildet er komplisert. Mange har gjerne en entydig og lite nyansert mening i miljøsaker. Jeg ønsker å vise at det finnes mange gråsoner, og at ofte kan sannheten være i midten av tematikken, sier Risberg.
Image-text:
Morten Risberg får skryt av Årets frilanser-juryen for sin evne til å formidle krevende, innfløkte temaer som ofte går under den redaksjonelle radaren.
Foto: Privat
