Fagpressenytt

Fusjonsbølgen i institutt-, universitets- og høyskolesektor har så vidt lagt seg, og vi står igjen med en rekke nye konstellasjoner som mildest talt er underlige, men like fullt vedtatt. Vi har fått store organisasjoner spredt over enorme avstander, og ledelse ser ut til å være en av de mest oversette stordriftskostnadene. Tillit er en basisfaktor i all ledelse og er nå truet i viktige deler av instituttsektoren og norsk universitetsog høyskolemiljø.
Jeg var i mange år leder i en større kunnskapsorganisasjon og forsker på stress, mestring og helse. Nå møter jeg kolleger fra hele landet som er stresset. Negativt stresset. Jeg føler trang til å dele noen av mine refleksjoner om ledelse i norsk akademia.

Prestasjoner
Min erfaring er at de fleste som jobber i en kunnskapsorganisasjon, har høye krav til egen prestasjon. De velger å jobbe i organisasjoner som er avhengige av deres kunnskap, og vil oppnå mer enn lønn og et sosialt fellesskap. De konkurrerer faglig i et tøft internasjonalt marked. Jeg har amerikanske kolleger og venner som aldri tar ferie. Kunnskapsarbeidere trenger ikke å motiveres av ledelsen, og en leder må ikke gå i veien for dem. En god leder jeg kjenner, kaller seg «administrerende tjener». For meg er det tre viktige prinsipper i ledelse av kunnskapsarbeidere:
1) Ikke gå i veien.
2) Du kan ikke styre i blinde. 3) Vær ærlig.
Går du i veien eller styrer i blinde, lammer du initiativ, aktivitet og kreativitet. Som leder må du være ærlig, opptre på en rettferdig måte og prøve å legge til rette for at beslutningene som tas, vil være til det beste for alle som blir påvirket av dem.

Anerkjennelse og muligheter
De aller fleste kunnskapsarbeidere er kreative