Organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, sier at de tar kritikken som framkommer i rapporten på alvor.
resten handler om juss, ledelsesmodeller og faktaundersøkelser, samt 102 sider om mediedekningen av saken.
Rapporten konkluderer blant annet med at NTNUs ledelse på fakultetet og sentralt, samlet sett har brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven samt internkontrollforskriften. Det vises til paragrafene 2-1 og 3-1 i Arbeidsmiljøloven, som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt.
Ekspert på varsling
Birthe Eriksen er advokat og spesialist på varsling. Hun er førsteamanuensis II ved BI i Bergen og foreleser, har skrevet og skriver fagbøker på temaet.
Det er grunn til å spørre om det er i NTNU sin interesse at et forsvar for faktaundersøkelser som metode får så stor plass i en rapport som jo egentlig skal handle om en konkret og viktig sak ved et av NTNUs institutter. Birthe Eriksen Advokat
Eriksen har doktorgrad fra 2016 i arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og har publisert en rekke artikler innen arbeidsrett, selskapsrett, konkurranserett og korrupsjon. I 2015 var hun redaktør for boken: «Å bekjempe et samfunnsonde. Om korrupsjon, varsling, granskning og organisasjonskultur»
Hun underviser også ved BI i Bergen i økonomisk kriminalitet og gransking.
Khrono har kontaktet Eriksen med artikkelen om rapporten, der også deler av rapporten er publisert.
Spør om deler av rapport-innholdet burde vært med
Eriksen starter med å trekke fram at hun synes det er litt spesielt at Harald Pedersen som har sittet i gruppen som har laget rapporten fra faktaundersøkelsen på NTNU velger å bruke såpass mye av rapporten til et generelt forsvar for metoden som benyttes.
- Det er grunn til å spørre om det er i NTNU sin interesse at et forsvar for faktaundersøkelser som metode får så stor plass i en rapport som jo egentlig skal handle om en konkret og viktig sak ved et av NTNUs institutter, sier Eriksen.
Hun trekker også fram at hun mener det er grunnlag for å spørre om dette er en forsvarlig bruk av statens penger.
Eriksen har vært en tydelige kritiker av metoden faktaundersøkelser, og har selv jobbet med mange varslingssaker, der varslerne i stor grad har sittet igjen med svarteper etter at det har blitt gjennomført faktaundersøkelse på deres arbeidsplass.
- Det er for få fra vitenskapelig hold som har deltatt i utviklingen av dette nye fagfeltet i Norge. Man bør under enhver omstendighet utvikle faglige standarder for metoden som har en bred og solid faglig forankring. Etter å ha lest ganske mange rapporter etter slike undersøkelser, ser jeg at det er store forskjeller på hvordan de gjennomføres.
Eriksen av at denne type private prosesser med stor betydning for rettssikkerheten til ansatte i arbeidslivet har fått bre om seg.
- Det blir stadig mer åpenbart at det må sikres standarder, kompetanse og kvalitetssikring på en langt bedre måte enn det som så langt har vært tilfelle, mener Eriksen.
Hun legger til at det forskningsarbeidet som nå gjøres, også gir grunnlag for å stille spørsmål om for eksempel Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger er dekkende med tanke på eksplosjonen av varslingssaker hvor såkalte «faktaundersøkelsene» benyttes i stor skala.
Eriksen har allerede tatt opp at Advokatforeningen bør vurdere hva som holder mål på dette feltet, og hvilken rolle Advokatforenin
