AddToAny

«Man må kvitte seg med stereo-typiene om norske akademikere»

«Man må kvitte seg med stereo-typiene om norske akademikere»
Mange tror akademikere er noen med mye makt og innflytelse - som dominerer og vet det selv. - Det stemmer rett og slett ikke, mener førsteamanuensis og forfatter Roger Hestholm.
- Man må ikke undervurdere akademikernes makt, sier postdoktor, Marte Mangset.

Sosiolog Roger Hestholm er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap på Høgskulen på Vestlandet. Hestholm mener man må kvitte seg med stereotypiene om norske akademikere. Han er en av forfatterne bak boka Middelklassekulturen i Norge.

- Fordommene går ut på at norske akademikere hever seg over andre og har et oppblåst selvbilde. Mange tegner et bilde av akademikere og middelklassen som noen med mye makt og innflytelse - som dominerer og vet det selv. Men dette er stereotypier, og det er nødvendig å bygge dem ned. De stemmer rett og slett ikke, sier han.

Hestholm legger til at hovedtrenden blant akademikere og høyt utdannede mennesker er en grunnleggende likhetsmoral og antielitisme.

Jeg tror ikke informantene lyver, men man viser fram ulike sider av seg selv i ulike sosiale sammenhenger. Marte Mangset Postdoktor, OsloMet

- Det er en skepsis mot eliter. Dette er normative strukturer som ligger tungt nedfelt i kulturen, sier han.

Vil ikke skille seg ut

- Dette har blant annet med mobilitetsmønstre i det norske samfunnet å gjøre. Går man et par generasjoner tilbake, vil man se at de fleste var industriarbeidere, fiskere og bønder. I mange land vil man nok finne andre mønstre, sier Hestholm.

Han sier at den norske middelklassen i liten grad bruker kultur, utdanning og kunnskap for å skille seg fra andre grupper.

- Dette er på grunn av den sterke likhetstanken som ligger til grunn, sier han.

Høyere utdanning har høy status i Norge, men ikke på samme måte som i en del andre europeiske land eller i USA. Dette mener han delvis kan forklares historisk og delvis med at vi har små økonomiske forskjeller i Norge.

- Norge er et av landene det lønner seg minst å ta utdanning i, rent økonomisk. Samtidig er det jo nødvendig å ha høyere utdanning for å få de jobbene som mange trakter etter. Det henger gjerne sammen med status, men mindre enn i andre land, sier Hestholm.

Han viser til engelsk forskning som påviser en statusangst i engelsk middelklasse når det gjelder egne barns utdanning.

- I land som Storbritannia, Frankrike og USA er de svært ivrige på å sikre at egne barn tar høyere utdanning, og helst status-utdanninger på prestisjeuniversiteter. De ser det som nødvendig for å opprettholde de livsbetingelsene de selv har hatt. Våre informanter er mye mer avslappet med tanke på dette og pusher i liten grad barna sine til å ta høyere utdanning, sier han og fortsetter:

- Høyere utdanning blir ikke nødvendigvis sett på som veien til «det gode liv» i Norge. For den norske middelklassen er det viktigere at deres barn er lykkelige

Les mer

Flere saker fra Khrono

Hvor lett skal vi gjøre det for KI-generasjonen, spør student. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Khrono 28.09.2023
Regjeringen vil ha mindre detaljstyring. Prosessen startet i sommer, og fortsetter nå.
Khrono 28.09.2023
Over en tredel av studentene ved fagskolene har ikke opplevd at representanter fra arbeidslivet har bidratt i utdanninga hittil i studiet, viser Studiebarometeret for fagskolestudenter.
Khrono 28.09.2023
Han framsto som en usedvanlig dyktig søker da han søkte jobb hos Universitet i Bergen. Nå vil universitetet be redelighetsutvalget se på covid-19-artiklene han publiserte mens han var ansatt.
Khrono 28.09.2023
Leder av sykepleieforbundets studentorganisasjon mener universitets- og høgskoleloven i for liten grad ivaretar studenter og deres rettigheter.
Khrono 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt