Millers argument er at vi, hvis vi ønsker å forstå hva sjanger er for noe, bør rette blikket verken mot en sjangers form eller innhold, men mot handlingene den utøver - altså hva disse tekstene gjør. Millers forslag er beslektet med idéen om «talehandlinger», som sier at ytringer ikke bare formidler et budskap, men at de også kan ha pragmatiske funksjoner, det vil si at de gjør noe, at de handler - for eksempel når en prest ytrer: «Jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være!». Miller understreker hvordan dette er tilfelle ikke kun for enkelte ytringer, men for hele ytringsmønstre. Med et slikt blikk kan man forstå sjangre som typiske svar på tilbakevendende retoriske situasjoner, de er omtrent som handlingsvaner vi utøver i og med tekst - selv om jeg må legge til at det, i hvert enkelt bidrag til en sjanger, gjerne foregår forhandlinger om hva sjangeren skal være, hvor langt den kan tøyes, hvilke formål den kan settes til, og så videre.
Ved å studere hvordan denne sektorens ulike teksttyper handler, kan man avdekke overraskende mye ved hvordan sektoren fungerer
For å være mer konkret, er formålet mitt her å rette blikket mot noen av UH-sektorens sjangre. Det er mye å ta av, for denne sektoren holdes jo oppe av en hel rekke ulike sjangre, fra akademiske bøker og artikler, til kronikker, essays og populærvitenskap, til prosjektsøknader, rapporter og klarspråk-sammendrag, til blogginnlegg, twitter-meldinger og Powerpoint-presentasjoner. Hver av disse sjangrene fortjener et studium, nettopp fordi hver av dem, som Miller påpeker, kan studeres som handlingsmønstre, som mer eller mindre etablerte svar på situasjoner som jevnlig oppstår i denne sektoren. Ved å studere hvordan denne sektorens ulike teksttyper handler, kan man avdekke overraskende mye ved hvordan sektoren fungerer. Gitt at dette er Khrono og ikke Oxford University Press, må jeg imidlertid begrense meg, så i denne omgang har jeg bestemt at jeg vil ta for meg tildelingsbrevet - en på alle måter sentral sjanger i UH-sektorens virkemåte.
Tildelingsbrevet
Jeg vil rette blikket mot et langt på vei tilfeldig valgt studieobjekt, nemlig «Tildelingsbrev 2021 for Nord universitet», som ble sendt fra Kunnskapsdepartementet 18. desember 2020, og behandlet i styremøte ved Nord universitet 5. februar 2021.
Det første vi bør legge merke til er tildelingsbrevets visuelle karakter: Øverst på brevarket troner Riksløven, i gult mot rødt, og mot en dyp, blå bakgrunn, og med påskriften DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT flettet inn, som en logo. Vi forstår umiddelbart at her skal skje noe både formelt og viktig, endog høytidelig. Gitt innholdet i brevet, bidrar disse elementene også med noe mer, nemlig en påminnelse om universitetenes status og plassering i det norske samfunnet. Tildelingsbrevet som sådan kan leses nettopp som et forsøk på å angi universitetenes plass.
Navnet på brevet, «Tildelingsbrevet», og den innledende teksten, som slår fast at «Til
