Tiril Flatebø (19). Oppvokst på Nøtterøy, gikk på videregående i Italia. United World Colleges (UWC).
Nå tar hun bachelor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO).
En bachelor med en vri. En tverrfaglig vri.
- Veldig mange av de jeg gikk i klasse med skulle studere i USA eller Storbritannia, men det var ganske uaktuelt for meg, sier hun, løfter blikket fra filosofipensum.
- Så jeg fikk stilling i sentralstyret til Press, som er ungdomsorganisasjonen til Redd barna. Dermed måtte jeg bli i Oslo. Egentlig tenkte jeg bare å ta et årsstudium i filosofi eller idéhistorie.
Hun skulle etter planen bare være i Oslo i et år.
Men da hun skulle søke om studieplass, kom hun tilfeldigvis over honours-programmet til UiO. En kjapp gjennomlesing senere bestemte hun seg for å søke.
Nå er Flatebø en av tjue studenter på studieretningen med høyest poenggrense i Norge.
Det er onsdag formiddag. Snart skal hun på første undervisningstime med honours-studentene.
Elitedebatten
- Jeg så for meg at det kom til å komme en del reaksjoner.
Flatebø tok ikke feil. UiOs nye honours-program har vært omdiskutert helt siden det ble annonsert i fjor.
Leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, sier de ikke ønsker programmet velkommen i norsk akademia i det hele tatt.Professor ved Universitetet i Bergen, Jostein Gripsrud, har kalt retningen «elitespor», og brudd på en rekke prinsipper og idealer i akademia.
«Elitestudenter» har flere kalt dem.
På andre siden av gjerdet har prodekaner ved UiO sagt at tiden er moden for et studietilbud rettet mot spesielt motiverte studenter. BI-professor Dag Morten Dalen har kalt studieprogrammet en bitteliten braksuksess.
Rektor ved UiO, Svein Stølen, kalte programmet «årets nyhet» ved universitetet.
- Jeg vet ikke hvem som kalte det elitestudium først, men jeg ser ikke på meg selv som elitestudent. Jeg søkte meg ikke til programmet fordi det er «elite» heller, eller fordi jeg tenkte jeg var smartere eller bedre enn alle andre.
Hun sier det var et annet miljø på den videregående skolen hun gikk på i Italia. Der var det naturlig at man satset på de flinke, oppfostret talent og lærevilje.
Og mange der var flinke. Mange gikk videre til prestisjefylte universiteter i USA og Storbritannia.
For Flatebø var ikke honours-programmet bare en mulighet i Norge. Hun ønsket seg også en utfordring.
- Jeg er glad i å lære, og glad i å lese. Jeg har flere hundre sider med filosofipensum her, og jeg gleder meg til å lese gjennom, sier hun, og vifter med hånda over boka på bordet.
- Så visste jeg at i Norge handler utdanning om å inkludere alle, og å passe på at de svakeste kommer med. Jeg visste at hele elitedelen ville bli kontroversiell. Men om jeg skulle beskrevet det for noen andre, ville jeg ikke sagt elite. Jeg ville bare sagt det er kult at UiO satser på noe ekstra.
Programmet
På et kontor i fjerde etasje i Fysikkbygget forbereder Anders Malthe-Sørenssen seg til første time.
Han er professor i fysikk, leder for Center for Computing in Science Education (CCSE), et Senter for fremragende utdanning, og nå leder for programrådet til honours-programmet.
I 2015 ble han tildelt Olav Thon-prisen på 500 000 kroner for fremragende undervisning.
Han tok også initiativ til den realfaglige delen av honours-programmet.
- Det var flere tanker som dukket opp da vi lagde honours-programmet, og flere behov som vi så hos studentene, sier han.
Honours-programmet er en bachelorgrad splittet i to retninger. Når man søker, velger man en av dem: realfag eller humaniora.
Realfagstudentene tar så fordypning innen fysikk, astronomi eller matematikk med informatikk. Humaniorastudentene fordyper seg i filosofi, lingvistikk eller musikkvitenskap.
- Vi så at mange av våre studenter i dag søker ekstra utfordringer, og
