Jeg antar, uten noen empiriske undersøkelser, at vi introverte, vi som trives i eget selskap og som liker å kunne lukke døren bak oss og fordype oss i vårt eget, er overrepresentert i akademia. Forstyrrelser forstyrrer. I forsknings- og skrivearbeid kreves konsentrasjon over lang tid. Vi har dessuten behov for å ha et til tider omfattende materiale lett tilgjengelig i lang tid. I alle fall i mitt fag har vi fortsatt mange bøker. Jeg liker å bruke mine egne bøker. Dels fordi jeg liker bøker, men også fordi jeg da kan notere i dem. Hvor bøkene skal plasseres i et landskap, har jeg vanskelig for å se.
Hvor bøkene skal plasseres i et landskap, har jeg vanskelig for å se.
Vi møter studenter til veiledning, og vi skal gjerne være tilgjengelig for studenter. Da må vi kunne snakke uforstyrret med studentene, og vi må ikke forstyrre andre med disse veiledningssamtalene. Noen ganger forteller studentene oss om personlige forhold som virker inn på deres studiearbeid, og dette er slikt som andre ikke skal høre. Hvis vi skal ha trefftider, hvor skal vi da oppholde oss? Let etter meg i det sørvestre hjørnet av landskapet?
Nå gjelder dette nybygg, og risikoen for at jeg skal utsettes for dette er ganske liten. Jeg er såpass gammel at jeg begynner å tenke på hvor lenge jeg skal fortsette å arbeide, selv om det ikke er en akutt problemstilling. Det er tradisjon i mitt yrke at folk står i jobben til de fyller 70. Det er jeg i dag innstilt på å gjøre. Men skulle vi bli dyttet inn i et landskap, da vil det være et tungtveiende argument for å gå av på et tidligere tidspunkt.
Image-text:
Olav Torvund antar at introverte er overrepresentert i akademia og vil trives dårlig i åpent kontorlandskap, som har blitt mye debattert den siste tiden i forbindelse med bygging av nye universitets- og høyskolebygg. Foto: Kjetil Ree/Wikipedia
