Tematikken er kommentert av blant andre, og.
Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.
Vi trenger mer, ikke mindre, åpenhet om og dokumentasjon av helsepersonells praksis.
Etter min mening tar NRK-serien «Helene sjekker inn» opp flere viktige temaer, blant annet den omfattende forskrivningen av psykofarmaka til personer med ulike psykiske lidelser.
Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig - om ikke umulig - å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet.
Likestilling, diskriminering og menneskerettigheter
Brinchmann hevder at hun taler på vegne av sårbare mennesker, men hun gjør dem kanskje snarere en bjørnetjeneste. Vi trenger etter min mening mer, ikke mindre, åpenhet om og dokumentasjon av helsepersonells praksis.
Dette bør gjøres ved å stille krav til at det fremlegges skriftlig, uavhengig og kvalitetssikret dokumentasjon på langvarig nytteverdi versus skade i tråd med lovverket (1-3), men også bilde- og videoopptak, slik «Helene sjekker inn» er et eksempel på, bør inngå som en del av dokumentasjonsgrunnlaget.
Nylig avdekket dansk TV 2 grov omsorgssvikt ved to sykehjem i Aarhus og Randers. Metoden var opptak med skjult kamera (38-40).
Ifølge brytes menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag (4, 5).
En bok setter ord på den maktesløsheten som pårørende kan oppleve i sitt møte med helsevesenet (6): I forordet skriver forfatteren at hun opplever å bli «bundet på hender og føtter», i tillegg til å bli «fratatt sin handlekraft», og at hun opplever det som tortur å måtte se sitt barn gå til grunne i helsevesenet (7).
Pseudonymet «Utviklingshemmede familier» skriver i en blant annet at de opplever at «kommunen 'eier' deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket» (8).
Pasienten må sees som et menneske
Jeg er enig i det Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skriver i sin nylig avlagte rapport: Kunnskap om medisiners effekt og farer må ta
