De krever ansattes lojalitet mot et slikt verdisyn. Lojaliteten må få «praktiske konsekvenser», men hva den består i, er ikke uttrykt. Gjelder det ansattes privatliv, tro og/eller vår faglige virksomhet? Slik skapes det igjen usikkerhet om hvor langt de ansattes akademiske frihet i realiteten strekker seg. Mener de at det ved NLA kun er lov å forske på samlivsetiske spørsmål dersom en kommer frem til konklusjoner som støtter deres egne syn? I så fall er forskernes frihet i henhold til Universitets- og høgskoleloven i fare.
Se også svar fra NLA Høgskolens rektor
Generalsekretærenes krav om ett syn i dette saksfeltet er etter deres mening nødvendig for å sikre mangfoldet i høyere utdanning. Vi finner det imidlertid vanskelig å forstå at en fremmer mangfold ved å hindre mangfold. I motsetning til trossamfunn som kan definere sin tro og sine medlemsvilkår så smalt de vil, kan ikke en akkreditert høgskole drive med noen form for ensretting i forskning og undervisning. NLA har selvsagt et mangfold i det faglige arbeidet. Faglig virksomhet drives på vitenskapelige premisser, der ulike fag og ansatte kombinerer tro og verdier, fag og vitenskap på ulike måter i ulike situasjoner. Ansattes synspunkt på homofili er ofte faglig irrelevant. Eierorganisasjonenes lære i enkeltsaker er irrelevant om det ikke er nettopp dette som er forskningstema. Enhver student skal møtes med respekt og omtanke. Studentene har krav på bred faglig orientering og høy kvalitet i fagene de studerer.
Line Alice Ytrehus er professor i Interkulturelle studier ved NLA. Foto: Paul S. Amundsen
Generalsekretærene synes å mene at de må pålegge NLA ett bestemt syn for å sikre at institusjonen bidrar til institusjonelt mangfold. I så fall er i hvert fall ikke problemstillingen at det konservative synet har dårlige arbeidsvilkår hos oss, men at flere lærere som har andre oppfatninger, opplever dette som vanskelig. I debatten om forskningsfrihet, har rektor understreket retten til å ytre ulike syn, og det er vi glade for. Våre styringsdokumenter kan tolkes annerledes.
Det virker som om de tre generalsekretærene ikke forstår dynamikken i høgskolesektoren. Ingen forskning vil la seg binde av forhåndsdefinerte syn. Det strider både mot vitenskapelige og etiske premisser. Vi forsker ikke for å tilfredsstille eller legitimere ett bestemt syn i samfunnsdebatten. Forskningens samfunnsoppdrag er å gi kunnskap, innsikt og forståelse i de sammensatte temaene som de ulike fagene fordyper seg i. Til dette hører det en kulturkritikk, samfunnskritikk og selvkritikk som uttrykt i NLAs formål. Utenomvitenskapelige hensyn kan ikke gi en fasit som overstyrer forskningen uten å frata den legitimitet og troverdighet. Å styre høgskolen etter enkeltanliggender som eierorganisasjonene er opptatt av, er uforenlig med vitenskapelig praksis og med høgskolens formål.
Lærere på NLA bidrar i en rekke nettverk med nyansert forskning og undervisning. Noen av konklusjonene vil ikke nødvendigvis samsvare med de syn og oppfatninger som eierorganisasjonene står for. Det er dette mangfoldet som legitimerer våre læreres deltakelse i slike nettverk. Det samme mangfoldet gjør at våre samarbeidspartnere og oppdragsgivere kan være trygge på at forskningen skjer etter anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Dette gjelder også undervisning og publisering.
Teolog Kåre Berge forsker på Det gamle testamentet. Foto: Paul S. Amundsen
Kompleksiteten ser vi bl.a. når det forskes på barns oppvekst i familiestrukturer som ikke lever opp til det monogame, heterofile ekteskapet. Innenfor teologi kan bibelforskningen gi rom for ulike konklusjoner som ikke uten videre bekrefter organisasjonenes idealer. Det gamle testamentet, for eksempel, forutsetter en ekteskapsform hvor jentas alder var 12-14 år mens mannens var ti år eldre. Nå kalles det barneekteskap. Familiestrukturen var gjennomgående patriarkalsk. GT forutsetter familiestrukturer som er svært forskjellige fra de vi aksepterer i dag. De etiske og samfunnsmessige konklusjonene en teolog trekker av slike observasjoner, er ikke uten videre gitt og kan ikke pålegges. En samfunnsforsker vil kunne konstatere at et registrert samboerskap gir bedre beskyttelse for barn og mor i dag enn et ekteskap gjorde for 200 år siden. En kan påpeke ulike tolkninger og praksiser av ekteskap og samboerskap i ulike kulturer og hvorfor noen aksepterer barneekteskap og flerkoneri. Igjen kan konklusjonene for vår egen samfunnsdebatt, f.eks. om asylgrunnlag for slike familier på flukt til Norge, være ulike.
Mangfoldet og samvittighetsfrihet, også i forståelse av spørsmålene med samlivsetisk relevans, er avgjørende for at NLA skal ha den akademiske troverdigheten vi er avhengig av. Det er det samme mangfoldet som gjør at institusjonen er så stor og sammensatt som den er. NLA Høgskolen utgjør med sine 2500 studenter og nesten 300 ansatte et internt mangfold. Hvor mange av disse som deler de idealene de tre generalsekretærene synes å implisere i sitt brev, er vanskelig å anslå. Trolig vil kun en liten minoritet studenter identifisere seg med verdidokumentets syn på homofili og samliv. En stor del av lærerne er også uenige i så begrensede svar på disse spørsmålene. Også når det gjelder prest og sjelesorg kan en spørre om det er klokt å legge et ensrettende perspektiv på tjenesten og formidlingen av evangeliet til mennesker i livskrise. De ønskene som de tre generalsekretærene har, vil ikke kunne oppfylles på en så stor høyskole som NLA. Den typen ensretting som disse ønskene kan implisere, rammer særlig teologi. Med slike eksterne begrensninger, risikerer teologi å miste sin vitenskapelige legitimitet.
Innlegget er først trykket på Verdidebatt.no.
Image-text:
NLA Høgskolen er eid av sju kristne organisasjoner. Foto: Paul S. Amundsen.
Extra-info:
NLA Høgskolen:
