AddToAny

«Birgitte-saken er en sak det er mulig å oppklare»

«Birgitte-saken er en sak det er mulig å oppklare»
I alvorlige saker hvor det er lite bevis, skjer det noen ganger at «troens overbevisning» får feste hos etterforskningsledelsen.
Haugesunds avis, Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland har den siste uken omtalt Birgitte Tengs-saken med håp om endelig oppklaring og henviser særlig til de biologiske spor. Listen over mulige gjerningsmenn og tidligere gjenåpninger av Birgitte Tengs-saken er også omtalt.

I alvorlige saker hvor det er lite bevis, skjer det noen ganger at «troens overbevisning» får feste hos etterforskningsledelsen.

En slik tro er ofte en hellig overbevisning om noe man ikke vet, og kan få svært uheldige konsekvenser. Man omtaler ofte dette som tunnelsyn eller bekreftelsesfellen.

Faren for at man blir mer selektiv i bevisutvelgelse og elastisk når det gjelder til å tøye regelverket tiltar etter hvert som presset mot etterforskningen øker. Birgitte-saken kom særdeles skjevt ut idet «troens overbevisning» allerede hadde tatt tak hos politiet i sakens innledende fase.

Det skjedde mange feilskjær i Birgitte-saken. Flere av feilene kan objektivt sett fremstå som systemsvikt. Men en systemsvikt har alltid en bakenforliggende årsak. Birgitte-saken viser med all tydelighet at den menneskelige faktoren styrte etterforskningen i en bestemt retning. Faktorer som underbygget politiets hovedhypotese ble dermed styrende for etterforskningnen, med det utfall at andre viktige faktorer ble lagt til side, destruert, ikke ettergått eller manipulert fordi det ikke underbygget hovedhypotesen.

Her er noen eksempler:

1. Fastsettelse av tidspunkt for drapet. Mageinnholdet fra biologisk institutt, som fastslo dødstidspunktet på et tidligere tidspunkt enn politiet senere la til grunn, forsvant.

2. Et bildørhåndtak som ble funnet stikkende opp av myra ved åstedet ble fortiet overfor forsvarerne. Da en sivilt ansatt senere varslet forsvarerne, etter at saken var behandlet i herredsretten, ble det tatt ut tiltale mot henne. Hun ble frifunnet.

Den sivilt ansatte kvinnen hadde filmet bildørhåndtaket før hun leverte det inn. Ved senere sjekk fremstod bildørhåndtaket som manipulert hos politiet.

3. Politiet tok på et tidlig tidspunkt fottøyavtrykk av fetteren. Dette fottøyavtrykket kunne sammenholdes med et fottøyavtrykk på en grind fra åstedet og fremstod som et utelukkelsesbevis når det gjaldt fetteren. Dette fottøyavtrykket ble destruert av politiet.

4. Siktedes forsvarer ble utmanøvrert og var ikke «hands on» i fasen hvor politiet gjennomførte avhør. Han ble meddelt uriktig informasjon om siktede, hans helsetilstand og sinne. Forsvarer har i ettertid tatt selvkritikk på dette. Forsvarer burde vært tilstede i avhørsrommet i hele perioden. Avhørene burde vært protokollert løpende og manipuleringen/hjernevaskingen som fant sted burde vært avbrutt. Forsvarer festet lit til den informasjonen han fikk fra politiet innledningsvis og feiltolket situasjonen under avhørene.

Advokat Sjødin valgte derfor å trekke seg som forsvarer og være vitne i lagmannsretten. Han har senere støttet fetteren og famlien gjennom runder i rettssystemet.

5. En tenåring ble drevet

Les mer

Flere saker fra Politiforum

Er organiseringen av politiet og påtalemyndigheten et spørsmål om rettssikkerhet? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei.
Politiforum 16.02.2024
Det har blitt farligere å være ansatt og innsatt i norske arrester. Nøkkelordene er rus, psykiatri, rapporteringskrav og bemanning - eller rettere sagt, manglende bemanning.
Politiforum 16.02.2024
En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
Politiforum 16.02.2024
av de 3720 tilrettelagte avhørene som ble gjennomført i 2022, involverte fornærmede som var blitt utsatt for vold.
Politiforum 16.02.2024
En augustdag i 2021 ble en mann skutt og drept av en politipatrulje i Sarpsborg. For en av de involverte politibetjentene handler etterspillet om trusler, trygghet og tanker om hvorfor politiet stadig oftere må gripe inn mot mennesker som trenger helsehjelp.
Politiforum 16.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt