I alvorlige saker hvor det er lite bevis, skjer det noen ganger at «troens overbevisning» får feste hos etterforskningsledelsen.
En slik tro er ofte en hellig overbevisning om noe man ikke vet, og kan få svært uheldige konsekvenser. Man omtaler ofte dette som tunnelsyn eller bekreftelsesfellen.
Faren for at man blir mer selektiv i bevisutvelgelse og elastisk når det gjelder til å tøye regelverket tiltar etter hvert som presset mot etterforskningen øker. Birgitte-saken kom særdeles skjevt ut idet «troens overbevisning» allerede hadde tatt tak hos politiet i sakens innledende fase.
Det skjedde mange feilskjær i Birgitte-saken. Flere av feilene kan objektivt sett fremstå som systemsvikt. Men en systemsvikt har alltid en bakenforliggende årsak. Birgitte-saken viser med all tydelighet at den menneskelige faktoren styrte etterforskningen i en bestemt retning. Faktorer som underbygget politiets hovedhypotese ble dermed styrende for etterforskningnen, med det utfall at andre viktige faktorer ble lagt til side, destruert, ikke ettergått eller manipulert fordi det ikke underbygget hovedhypotesen.
Her er noen eksempler:
1. Fastsettelse av tidspunkt for drapet. Mageinnholdet fra biologisk institutt, som fastslo dødstidspunktet på et tidligere tidspunkt enn politiet senere la til grunn, forsvant.
2. Et bildørhåndtak som ble funnet stikkende opp av myra ved åstedet ble fortiet overfor forsvarerne. Da en sivilt ansatt senere varslet forsvarerne, etter at saken var behandlet i herredsretten, ble det tatt ut tiltale mot henne. Hun ble frifunnet.
Den sivilt ansatte kvinnen hadde filmet bildørhåndtaket før hun leverte det inn. Ved senere sjekk fremstod bildørhåndtaket som manipulert hos politiet.
3. Politiet tok på et tidlig tidspunkt fottøyavtrykk av fetteren. Dette fottøyavtrykket kunne sammenholdes med et fottøyavtrykk på en grind fra åstedet og fremstod som et utelukkelsesbevis når det gjaldt fetteren. Dette fottøyavtrykket ble destruert av politiet.
4. Siktedes forsvarer ble utmanøvrert og var ikke «hands on» i fasen hvor politiet gjennomførte avhør. Han ble meddelt uriktig informasjon om siktede, hans helsetilstand og sinne. Forsvarer har i ettertid tatt selvkritikk på dette. Forsvarer burde vært tilstede i avhørsrommet i hele perioden. Avhørene burde vært protokollert løpende og manipuleringen/hjernevaskingen som fant sted burde vært avbrutt. Forsvarer festet lit til den informasjonen han fikk fra politiet innledningsvis og feiltolket situasjonen under avhørene.
Advokat Sjødin valgte derfor å trekke seg som forsvarer og være vitne i lagmannsretten. Han har senere støttet fetteren og famlien gjennom runder i rettssystemet.
5. En tenåring ble drevet