Halvparten av forskerne har hatt behov for, eller bedt om profesjonell hjelp til, å takle angst eller depresjon. Det er også blant funnene i undersøkelsen.
Mange har opplevd utnyttelse, diskriminering, trakassering og mobbing.
Dette blir satt i sammenheng med målstyring, publiseringspress, «aggressiv» og «skadelig» konkurranse, og usikkerhet rundt arbeidssituasjonen.
De samme fenomenene kjenner man til i Norge, og varsellampene bør blinke også her, mener førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Aslak Hjeltnes.
- Vi trenger en større systematisk og representativ studie om det samme i Norge. Jeg mener Kunnskapsdepartementet har et politisk og moralsk ansvar for å kartlegge og lytte til de menneskelige konsekvensene av å ha innført ulike målstyringsreformer, sier Hjeltnes til Khrono.
Han legger til:
- Nå kommer det meldinger fra både norsk og internasjonalt hold om at reformene kan ha store konsekvenser.
Et flertall av britiske forskere mener det er negativ kultur
Undersøkelsen «What Researchers Think About the Culture They Work In» ble publisert 15. januar, og er gjennomført av den britiske forskningsstiftelsen Wellcome. Undersøkelsen har blant annet blitt omtalt av Times Higher Education.
Selv om det er mye kollegial støtte innenfor sektoren, kommer man ikke utenom at det er mye aleinearbeid. Da står man stort sett aleine om suksesser, men også om alle typer nederlag og stress man måtte føle på. Aksel Tjora Professor, NTNU
I undersøkelsen skulle forskerne blant annet karakterisere konkurransenivået på jobben. Hele 78 prosent oppga at det var et svært høyt nivå, og 42 prosent av respondentene beskrev det som usunt.
Over 4000 forskere deltok i undersøkelsen, der det også kommer fram at 43 prosent opplevde at deres institusjon la mer vekt på målbare resultater enn på forskningskvalitet.
Innenfor gruppen studenter og yngre forskere oppga 23 prosent at de hadde følt seg presset av en veileder til å komme fram til et spesielt resultat.
Økte krav også i Norge
- Vi vet ikke hvilke svar vi hadde endt opp med om vi hadde gjort samme undersøkelse i Norge, men på menneskelig plan skrives og snakkes det mer og mer om dette i sektoren. Institusjonene har fått
