Arkitektur N
04.05.2017
Reiselivsmuseet i Balestrand er skåret inn i en bergknaus. Granittisk gneis. Nærmere det norske grunnfjellet kommer du ikke.
Norsk Reiselivsmuseum, Balestrand
Askim/Lantto Arkitekter AS
Arkitektens beskrivelse
Norsk reiseliv startet da den europeiske overklassen på midten av 1800-tallet søkte til de dramatiske naturopplevelsene på Vestlandet. Og fortsatt er det, i stor grad, naturopplevelser som selger Norge som internasjonalt reisemål. Hovedideen for Reiselivsmuseet var å benytte fjellet aktivt i museets arkitektur for å skape en helt spesiell attraksjon knyttet til opplevelsen av norsk natur.
Tomten var lang, smal og trekantet - en bergknaus med en utsprengt fjellvegg mot en hovedgate i Balestrand. Bygningsmiljøet var sammensatt og besto av gamle Kviknes Hotell i sveitserstil, en hotellblokk i betong fra 60-tallet, småhusbebyggelse i tre og en verneverdig husrekke langs kaia.
Funksjoner
Reiselivsmuseet omfatter en del av et eksisterende råbygg på 260 kvm, som ble ferdigstilt sammen med et nybygg på to etasjer.
Museet har hovedinngang fra gaten og innendørs forbindelse til Kviknes' nye kongressdel i etasjen over. Kafeen er et utkraget bygningsvolum i treverk og glass som danner et overdekket uteareal foran inngangen. En ledende fjellvegg skåret ut av terrenget fører inn i vindfang og foajé. 1. etasje har foajé, toaletter og garderobe, i tillegg til arealer for museumsdrift.
I 2. etasje er det publikumsarealer, som kafé, utstillingsrom og auditorium. En kontordel med bibliotek og areal for skiftende utstilling ligger plassert i eksisterende bygningsmasse.
Arkitektur, materialbruk
Veggene mot terreng består av fjell skåret ut av bergknausen, og hovedbæreveggene er frittstående, utskårne fjellskiver. Fjellet består av granittisk gneis i lyse farger med vakre tegninger.
Før fjellet ble saget, ble det boret hull til sikringsbolter og til gysing med ekspanderende tyntflytende betong for å "armere" og tette
Gå til medietAskim/Lantto Arkitekter AS
Arkitektens beskrivelse
Norsk reiseliv startet da den europeiske overklassen på midten av 1800-tallet søkte til de dramatiske naturopplevelsene på Vestlandet. Og fortsatt er det, i stor grad, naturopplevelser som selger Norge som internasjonalt reisemål. Hovedideen for Reiselivsmuseet var å benytte fjellet aktivt i museets arkitektur for å skape en helt spesiell attraksjon knyttet til opplevelsen av norsk natur.
Tomten var lang, smal og trekantet - en bergknaus med en utsprengt fjellvegg mot en hovedgate i Balestrand. Bygningsmiljøet var sammensatt og besto av gamle Kviknes Hotell i sveitserstil, en hotellblokk i betong fra 60-tallet, småhusbebyggelse i tre og en verneverdig husrekke langs kaia.
Funksjoner
Reiselivsmuseet omfatter en del av et eksisterende råbygg på 260 kvm, som ble ferdigstilt sammen med et nybygg på to etasjer.
Museet har hovedinngang fra gaten og innendørs forbindelse til Kviknes' nye kongressdel i etasjen over. Kafeen er et utkraget bygningsvolum i treverk og glass som danner et overdekket uteareal foran inngangen. En ledende fjellvegg skåret ut av terrenget fører inn i vindfang og foajé. 1. etasje har foajé, toaletter og garderobe, i tillegg til arealer for museumsdrift.
I 2. etasje er det publikumsarealer, som kafé, utstillingsrom og auditorium. En kontordel med bibliotek og areal for skiftende utstilling ligger plassert i eksisterende bygningsmasse.
Arkitektur, materialbruk
Veggene mot terreng består av fjell skåret ut av bergknausen, og hovedbæreveggene er frittstående, utskårne fjellskiver. Fjellet består av granittisk gneis i lyse farger med vakre tegninger.
Før fjellet ble saget, ble det boret hull til sikringsbolter og til gysing med ekspanderende tyntflytende betong for å "armere" og tette