- 2. juni er deadline for sekretariatenes svar på spørsmålene.
- 19. juni er deadline for registrering av deltakere.
- 30. juni er deadline for å sende inn konkurransebidragene.
- 3. juli publiseres den midlertidige listen over innsendte forslag.
- 7. juli publiseres den endelige listen over innsendte forslag.
- Fra juli til november 2017 skal de nasjonale juryene jobbe med kvalifisering til en finalerunde.
- I oktober 2017 skal juryene og sekretariatene møtes for å vurdere finalistene.
- I november 2017 sluttfører de nasjonale juryene arbeidet og kårer vinnere.
- I desember 2017 blir vinnerne offentliggjort.
Det er skriften på veggen og den nyeste tendensen i byutviklingsdiskursen om områder som står foran en utvikling. Gode eksempler er Hovinbyen i Oslo og Nyhavna i Trondheim. Så mens dagens tabloide bydiskusjoner i det offentlige ordskiftet dreier seg mest om boligutvikling, pris og kvalitet, kommer framtidens byutviklingsdebatt til å dreie seg om mer enn boligkvalitet, antall aktive fasader og mengden grøntarealer.
Romturister i produktiv by
Arkitektene Line Kaasine og Grete Lyche har jobbet med temaet produktiv by i mange år. Og selv om kontoret de startet sammen i 2013, To romturister, er lagt på is og de nå jobber hver for seg, har de på ingen måte lagt fra seg engasjementet.
Interessen for en annerledes måte å tenke byutvikling på, har de hatt siden studiedagene, men det var i løpet av en lengre studietur til New York, at aha-opplevelsene virkelig kom.
- I New York får produksjon, logistikk og transport lov til å ta plass side om side med kulturnæring og servicetilbud. Det er lag på lag med ulike funksjoner som er synlige på gateplan: Man kan se og lukte at byen har en iboende toleranse for produksjonen. Alt er ikke forfinet og forskjønnet der folk lever og bor. Boligene er ikke plassert i isolerte, beskyttete klynger, men i nettverk av funksjonsammensatte deler, forklarer Grete Lyche.
Hovinbyen som eksempel
Det er ansatsen til en slik by de ser i planene for det som skal bli Hovinbyen i Oslo. Her ønsker kommunen med Strategisk plan for Hovinbyen å tilrettelegge for småskala produksjon, verksted og gründervirksomhet som en del av funksjonsblandingen. Byutviklingen på Hovin skal skje via en styrt nedskalering av de store, monofunksjonelle industri- og transportområdene som preger området i dag, og bli et nettverk av områder med stor grad av funksjonsmiks, kan man lese i planen.
Kaasine og Lyche har tatt Arkitektnytt med til Ole Deviks vei for å peke og forklare. De er glade for at Plan- og bygningsetaten har tenkt den drøye en kilometer lange veistubben som en viktig nord-sørgående byakse og definert den som en viktig næringsstreng.
- Det legges opp til at noe av dagens aktivitet og arealutnyttelse kan bevares, og at næringen integreres i en tett og flerfunksjonell bystruktur. Det er vi veldig positive til, sier Grete Lyche.
I den strategiske planen er Ole Deviks vei et gateløp med plass til kultur, idrett, handel- og kaféliv. Det skal altså være godt med publikumsrettede funksjoner og det skal tilrettelegges for biler og sykler. Tempoet på transporten skal imidlertid settes lavt, og planen bruker sambruksgata (norsk for shared space, journ.anm.) Torggata i Oslo sentrum som eksempel.
- Det finnes mange elementer i denne typen produksjon som det går an å spille videre på i en ny type byakse. Men man må tåle større skalaer og grovere strukturer i en by enn det som er idealene nå om dagen, mener Kaasine og Lyche. Foto: Ingebjørg Semb
Så muligheter i Nydalen
Kaasine og Lyche er positive til Hovin-strategien, men er opptatt av at mye av det eksisterende produksjonsnettverket må få ta plass. Da må kanskje de tradisjonelle forventningene til aktive fasader og programmeringen av byrom utfordres, mener de.
- Her har Oslo en sjanse til å ta vare på det som allerede finnes av aktivitet og struktur, noe man ikke gjorde da man utviklet Nydalen. Man må se hvor viktig det er at disse funksjonene får ta plass inne i byen. Man må bygge videre på dem, i