Så oppdaget jeg at mer enn 80 folk fra næringsliv, kommune og interesseorganisasjoner hadde meldt seg på. Kanskje var det allikevel noe her?
Etter seansen i Oslo sentrum, var jeg ganske himmelfallen. For dette var nytt.
Har du vært med på noe sånt før, spurte jeg UiO-veteraner. Nei, ingen kunne huske noe lignende.
Så hva var nytt?
Størst, men stillest
Jo, nyrektor Svein Stølen plantet Universitetet i Oslo midt i byen, i landet og i verden. Vi er med, vi skal være aktive, vi skal bety noe for Oslo, for folk, sa han.
La oss ta noen skritt tilbake.
Nå for tida fusjonerer universiteter og høgskoler landet rundt. NTNU strekker seg fra nord til sør, Høgskolen i Oslo og Akershus spiser institutter til frokost. 19 ulike institusjoner har blitt til sju. Og på Vestlandet slår flere institutter i disse dager sine forskningskrefter sammen til et megainstitutt.
Universitetet i Oslo fusjonerer ikke med noen. De har sittet stille mens alle andre blander seg.
De andre universitetene har for lengst strukket armene ut i verden og inn i det som skjer i egen region.
UiT er storaktør i Tromsø og Barentsregionen, i Stavanger er universitetet en sentral del av omstillingene i oljesektoren, NTNU er høylytte om sin rolle som teknologiaktør og ressurs for næringslivet.