Det var i tilbygget til domkirken i Bergen de kom og blottla ekteskapshistorien sin, med ønske om å få bryte ekteskapspakten. Hvert ord i dialogene ble nedskrevet i detaljerte protokoller.
- Det kunne være veldig kaotisk, forteller historiker Hanne Marie Johansen.
- Særlig i første halvdel av 1600-tallet. Rettskulturen var spontan, folk kunne komme inn og skravle med dommerne. Kvinner tok med seg venninnene i smauet og fikk dem til å vitne og fortelle om mannen som kom full hjem og slo kona si.
I motsetning til hva mange kanskje skulle tro, at skilsmisse var forbeholdt elitene, viser rettsprotokollene at parene kommer fra alle samfunnslag. Fattige slapp saksomkostninger.
- Det er mye familiehistorie i rettsdokumenter, sier Johansen, som tok doktorgrad i historie med en avhandling om skilsmissehistorie i 1998.
Hun bidrar med en artikkel i et spesialnummer av tidsskriftet Scandinavian Journal of History, som handler om nettopp skilsmisse.
- Gjennom skilsmissehistorie kan vi få innblikk i hva som ble regnet for normalt. Hvor grensen gikk for det å tukte kone og barn for eksempel. Vi får tilgang til folkekulturens holdninger.
Impotens - ja, vold - nei
I Johansens siste artikkel om temaet norsk skilsmissehistorie, er det skilsmissepolitikk som er tema. Historien starter med reformasjonen, som feirer 500 års jubileum i år.
- Reformasjonen endret oppfattelsen av ekteskapet, sier Johansen.
- Sølibatet ble underordna ekteskapet, også prester skulle få gifte seg. Luther fronta dette ved å selv gifte seg med en nonne, og fremstilte det å ha en familie som den store lykken i livet.
Dessuten skulle skilsmisse tillates.
- Katolikkene lærer fremdeles at ekteskap er et sakrament. Protestantene gikk vekk fra prinsippet om at ekteskapet var uoppløselig, forteller historikeren.
Grunnlaget for når man skulle tillate skilsmisse, fant Luther og andre reformatorer i bibelen. Tre årsaker ble identifisert: utroskap, desertio - når en av partene rømmer eller forsvinner, og impotens.
Utover 1500- og 1600-tallet ble vold i ekteskapet som skilsmissegrunn debattert intenst. Luther endte med å mene at vold i ekteskapet ikke skulle være grunnlag for å skilles, mens andre reformatorer mente at det burde være det.
Norges første lov om temaet, Fredrik IIs ordinans om ekteskapssaker fra 1582, tillot