I dag er hun tilbake i jobb i KORK, hvor hun har fått en avtale om halv stilling. I tillegg sper hun på med undervisning som ikke krever at hun spiller så mye.
- Vi musikere prater for lite om belastningsskader og hva vi kan gjøre for å forebygge skader tidlig nok. Jeg tror mange biter tennene sammen og holder ut. Jeg gjorde det i mange år. Dessverre visste jeg ikke hvor det ville føre meg. Det hadde hjulpet om det hadde vært mer vanlig å prate om helse, og at arbeidsplassene hadde tatt bedre tak. God arbeidsfysiologi er umulig å overse hvis vi skal ha stødige yrkesliv på topp nivå, sier hun.
{f1}
Har analysert 21 studier
- Altfor mange musikere rammes av muskel- og skjelettplager, sier Grete Ege. Hun er assisterende avdelingssjef på Fysioterapiavdelingen ved Haukeland universitetssykehus og underviser i musikkfysiologi ved Griegakademiet i Bergen. På fagdag om musikerhelse i Trondheim i mai, la hun frem internasjonal forskning, blant annet fra en oversiktsartikkel som inkluderer 21 studier. De viser høy forekomst av spille-relaterte muskel- og skjelettskader, som muskelsmerte (myalgi), senebetennelse (tendinitt) eller såkalt musikerkrampe (dystoni) (se ramme).
- Av de 5424 klassiske musikerne som er med i studiene rapporterer 41-93 prosent om belastningsskader. Plagene varierer i alvorlighetsgrad, men innbefatter all smerte, svakhet, følelsesløshet, prikking eller andre fysiske symptomer som forstyrrer evnen til å spille instrumentet på det nivået man er vant til å klare. 12 prosent har opplevd at skadene har utsatt eller stoppet karrieren, sier Ege.
Kan spille litt: Stine Rem Aarønes trodde hun måtte oppgi yrket som musiker, men har klart å komme seg tilbake i delvis jobb igjen.
Anne Myklebust Odland
Det er ikke bevist hvilket instrument som gjør en mest utsatt for skader, men messingblåsere er minst plaget, muligens fordi de må ta oftere pauser av hensyn til muskulaturen rundt munnen. Fiolinister og bratsjister forteller om flest områder på kroppen med smerter. Og kvinner oppgir mest plager, oppsummerer Ege. Hun forteller at det har vært forsket mindre på rytmiske musikere, men at en australsk studie av jazz-pianister viser at 63 prosent har hatt plager. Hun mener den internasjonale forskningen er relevant for norske musikere. Blant annet underbygger en dansk studie at forekomst av plager er høyere for musikere i Danmark, sammenlignet med resten av arbeidslivet der.
- Det er naturlig å sammenligne danske og norske arbeidsforhold, sier hun.
Holder det skjult
Fagdagen i Trondheim foregår samtidig som den kinesiske stjernepianisten Lang Lang må avlyse alle sine konserter på grunn av inflammasjon i armen, også festspillkonserten i Bergen.
- Dessverre er det altfor vanlig å ha vondt mens man spiller. Mange bare godtar det. Men noen rammes så hardt at de må oppgi karrieren. Drømmen min er et senter for musikerhelse, à la Olympiatoppen, som kan bidra med kunnskap og forskning, sier Marit Danielsen.
Hun er fløytepedagog med mastergrad om musikerkroppen, produsent i Trondheimsolistene, og hun arrangerte fagdagen. Hun ønsker større oppmerksomhet om musikerkroppen, så den kan