AddToAny

Ta kroppen med på notene

Ta kroppen med på notene
TEMA: Musikere betaler med helsen sin for å skape og dele musikk. Alt for mange biter tennene sammen for lenge uten å oppsøke hjelp, mener fysioterapeut. Fiolinist Stine Rem Aarønes (38) forberedte seg på å gi opp musikeryrket.
Hun lå utmattet i sengen og tenkte på hvilke andre yrker hun kunne ta. Gartner? På gulvet ved siden av sengen lå gymmatten. Når hun orket, rullet hun ned og gjorde små styrkeøvelser. Så tilbake i sengen.

I dag er hun tilbake i jobb i KORK, hvor hun har fått en avtale om halv stilling. I tillegg sper hun på med undervisning som ikke krever at hun spiller så mye.

- Vi musikere prater for lite om belastningsskader og hva vi kan gjøre for å forebygge skader tidlig nok. Jeg tror mange biter tennene sammen og holder ut. Jeg gjorde det i mange år. Dessverre visste jeg ikke hvor det ville føre meg. Det hadde hjulpet om det hadde vært mer vanlig å prate om helse, og at arbeidsplassene hadde tatt bedre tak. God arbeidsfysiologi er umulig å overse hvis vi skal ha stødige yrkesliv på topp nivå, sier hun.

{f1}

Har analysert 21 studier

- Altfor mange musikere rammes av muskel- og skjelettplager, sier Grete Ege. Hun er assisterende avdelingssjef på Fysioterapiavdelingen ved Haukeland universitetssykehus og underviser i musikkfysiologi ved Griegakademiet i Bergen. På fagdag om musikerhelse i Trondheim i mai, la hun frem internasjonal forskning, blant annet fra en oversiktsartikkel som inkluderer 21 studier. De viser høy forekomst av spille-relaterte muskel- og skjelettskader, som muskelsmerte (myalgi), senebetennelse (tendinitt) eller såkalt musikerkrampe (dystoni) (se ramme).

- Av de 5424 klassiske musikerne som er med i studiene rapporterer 41-93 prosent om belastningsskader. Plagene varierer i alvorlighetsgrad, men innbefatter all smerte, svakhet, følelsesløshet, prikking eller andre fysiske symptomer som forstyrrer evnen til å spille instrumentet på det nivået man er vant til å klare. 12 prosent har opplevd at skadene har utsatt eller stoppet karrieren, sier Ege.

Kan spille litt: Stine Rem Aarønes trodde hun måtte oppgi yrket som musiker, men har klart å komme seg tilbake i delvis jobb igjen.

Anne Myklebust Odland

Det er ikke bevist hvilket instrument som gjør en mest utsatt for skader, men messingblåsere er minst plaget, muligens fordi de må ta oftere pauser av hensyn til muskulaturen rundt munnen. Fiolinister og bratsjister forteller om flest områder på kroppen med smerter. Og kvinner oppgir mest plager, oppsummerer Ege. Hun forteller at det har vært forsket mindre på rytmiske musikere, men at en australsk studie av jazz-pianister viser at 63 prosent har hatt plager. Hun mener den internasjonale forskningen er relevant for norske musikere. Blant annet underbygger en dansk studie at forekomst av plager er høyere for musikere i Danmark, sammenlignet med resten av arbeidslivet der.

- Det er naturlig å sammenligne danske og norske arbeidsforhold, sier hun.

Holder det skjult

Fagdagen i Trondheim foregår samtidig som den kinesiske stjernepianisten Lang Lang må avlyse alle sine konserter på grunn av inflammasjon i armen, også festspillkonserten i Bergen.

- Dessverre er det altfor vanlig å ha vondt mens man spiller. Mange bare godtar det. Men noen rammes så hardt at de må oppgi karrieren. Drømmen min er et senter for musikerhelse, à la Olympiatoppen, som kan bidra med kunnskap og forskning, sier Marit Danielsen.

Hun er fløytepedagog med mastergrad om musikerkroppen, produsent i Trondheimsolistene, og hun arrangerte fagdagen. Hun ønsker større oppmerksomhet om musikerkroppen, så den kan

Les mer

Flere saker fra Kontekst

Pianolærer Ragnhild Eline Hoen fant ikke læremateriell som passet, og lagde en bok selv.
Kontekst 27.09.2023
For første gang har en tenor vunnet Den norske solistpris.
Kontekst 27.09.2023
Ny Norsk Standard for konsertlokaler er endelig klar etter flere høringsrunder. Med dette er den gamle fra 2014 helt erstattet.
Kontekst 25.09.2023
Trenger du en sparringspartner? published | author Redaksjonen Norsk Tonekunstnersamfund lanserer en mentorordning hvor utøvere innen det klassiske feltet kan ønske seg en mentor blant foreningens medlemmer.
Kontekst 25.09.2023
Tradisjonshåndverkere jubler forsiktig over det regjeringen kaller «et historisk løft». Men blir det utdannet mange nok med kompetansen til å gjennomføre?
Kontekst 25.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt