- Vi i SSB er ikke eksperter på teknologisk utvikling, men tar hensyn til at den skjer. Sterkest merkes denne utviklingen i vareproduksjonen, og den har også gjort seg gjeldende i kommunikasjonsteknologi som internett. Men endringene har mindre praktisk betydning i næringer som krever personlig kontakt mellom tjenesteyter og mottaker, slik som i helse- og omsorg og i undervisning. Det samme gjelder i bransjer som betjener personer, som for eksempel hotell og restaurant- og frisørbransjen, sier Nils Martin Stølen.
Er det bruk for oss lenger? spurte Abelia-leder Håkon Haugli Han mener vi etterspør flere tjenester etter hvert som vi blir rikere. - En slik tjeneste er matkassene vi kan bestille på internett og få levert på døra. I Posten har omfanget av sendte brev gått ned, men antall sendte pakker er økende. I analyser fra begynnelsen av 1990-tallet så vi derimot ikke for oss betydningen av internett. Da trodde vi at bank og finans ville få økt behov for folk, men der har det motsatte skjedd. For andre tjenesteytende næringer hvor konsekvensene av den teknologiske utviklingen har vært mindre, har vi truffet godt med våre tidligere anslag for utviklingen, sier han. Fare for vakum i noen yrker - Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang. Det vil bli en betydelig vekst i stillinger som skal jobbe med teknologi for å gjøre ting lettere, og å yte service for å få det til å fungere. Om dette i seg selv skaper nye yrker er vanskelig å forutse, men eksisterende yrker vil tilpasse seg den nye teknologien. Barnehagene derimot er en typisk næring der kontakten mellom ansatte og barna er viktig, og de ansatte vil neppe kunne erstattes av roboter. I noen yrkesgrupper forventer vi en klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft, som for eksempel i helse- og omsorgssektoren. Fram til i år har vi sett at interessen for å ta utdanning innen helsefag ikke har økt. Det har skjedd samtidig som at mange ansatte i helsevesenet er i høy alder og vil måtte erstattes de neste 10-20 årene. Det blir et vakum om ikke interessen for disse utdanningene øker, sier Stølen. Tror på økt bruk av tjenester Foruten behov for flere ansatte med teknologisk kompetanse, er det spesielt innen næringer som er påvirket av inntektsutviklingen, og hvor vi vil bruke det vi har av ekstra penger, vi kan forvente at nye stillinger dukker opp, mener han. - Den direkte kontakten mellom dem som yter og dem som benytter slike tjenester, slik som i hotell- og restaurantbransjen, personlige trenere, kosmetisk pleie og spabehandling, er noen slike steder. Ulike konsulenttjenester er andre, slik som rådgivning til næringsliv og offentlig forvaltning. Dessuten venter vi økt etterspørsel etter arbeidskraft i bygg og anlegg og flere som kan betjene ulike maskiner, håndverkere, sjåfører som kan kjøre ut varer og innen rengjøring. Ingen dramatisk endring I mars sa Nils Martin Stølen til Dagens Næringsliv at han mente robotfrykten var overdrevet. - Robotene vil overta for en stor del av arbeidskraften i vareproduksjonen, for eksempel i jordbruket der melkeroboter melker kuene, og der det er rom for ytterligere rasjonalisering. Den teknologiske utviklingen vil også medføre ytterligere rasjonalisering i annen vareproduksjon. Men Stølen er også opptatt av at det kan komme klart færre arbeidsinnvandrere fra nordiske- og østeuropeiske land enn før. - Den økonomiske utviklingen i landene de kommer fra sammenlignet med Norge, gjør det lettere å få gode og bedre betalte jobber der, for eksempel i Polen. Disse landene har dessuten lav fruktbarhet og trenger sin egen arbeidskraft. Men fortsatt er det en betydelig arbeidsledighet sør i Europa, så vi vil om nødvendig kunne trekke til oss arbeidskraft derfra, sier han.
