AddToAny

Snøens muligheter - blå-grønn-hvit infrastruktur

Snøens muligheter - blå-grønn-hvit infrastruktur
Det nye masterkurset i arktisk landskapsarkitektur har sett på natursystemene i Tromsø og andre byer der snøen dominerer bybildet gjennom mye av året. Hvordan oppfattes og håndteres snøen, hva skjer når snødeponiene vokser og smelter, og hva ligger igjen i bylandskapet etter vinteren? Kan snøen bli en ressurs for det nære landskapet i byene i nord?
Arkitekthøgskolen i Oslo har i samarbeid med Norges Arktiske Universitet (UiT) gjennomført en pilot for et 2-årig masterstudium i landskapsarkitektur i Tromsø. Piloten ble lansert i 2013, og samarbeidet har resultert i bevilgninger til et 5-årig masterprogram i landskapsarkitektur, delt mellom de to institusjonene. Første kull starter høsten 2018.

Piloten har vært organisert på samme måte som masterkursene på AHO: store studiokurs som fyller et helt semester. Det første semesteret har de siste to årene hatt "Blå-grønn-hvit infrastruktur" som tittel, og Tromsø som utgangspunkt for prosjektene. Arbeidet har fokusert på å sette helheten i natursystemene på dagsorden, med et kaldt klima som ramme. Definisjonen kaldt klima omfatter ikke bare Tromsø, men alle norske byer og tettsteder som opplever frost og snødekke i løpet av vinteren. Arbeidet har nok likevel en særlig relevans for byer i nord som har lange vintre med mye snø. Det er i dag vanskelig å finne gode referanser for hvordan vi bør tenke utforming av bebyggelsesstruktur og fellesrom i møte med vintersituasjonen, og hvordan det igjen påvirker sommerforholdene. Det etter hvert vanlige begrepet "blå-grønn infrastruktur" har etablert seg som et nyttig verktøy for å se sammenhenger mellom rekreasjon og funksjonalitet i felles uterom. Som landskapsarkitekt Ingrid Marie Ødegård skriver: "(.... ) blågrønn infrastruktur snakker til en bredere faggruppe enn begrepet grøntstruktur. Begrepet aktiviserer en tverrfaglig forståelse og inviterer til økt tverrfaglig samarbeid for felles å kunne løse overvanns- og omproblematikken vi står overfor. "1 I vårt studioarbeid har vi sett denne underliggende tverrfagligheten i begrepsbruken som en ressurs, men også en nødvendighet for å utvide begrepet ved å tilføre årstidsvariasjonen og klimaet (det hvite). Vi har også lagt stor vekt på strukturenes mangfoldighet og romlige kvaliteter, opplevelsesverdi.

Hvordan kan forvaltningen av urbant over atevann, økt havnivå, vannveier og snølagring bli til romlige ressurser for den subarktiske byen? Kan disse faktorene bidra til en multifunksjonell infrastruktur og en stedsspesifikk identitet? Gjennom studentenes arbeid har vi kartlagt utfordringer relatert til vann, snø og grønne arealer. Tromsø får generelt store mengder snø, og rydding og lagring av snøen byr på en rekke utfordringer. Studentene har hatt en veileder utarbeidet av Steinsvik Arkitektkontor AS for Tromsø kommune som "lærebok" for å bli kjent med de lokale klimaforholdene.

Mer eller mindre tilfeldig snølagring tar sjelden hensyn til grunnforholdene. Snødepotene er ofte også lekeplasser, parker, idrettsbaner - steder man ønsker å ta i bruk tidlig om våren. Hvordan og hvor bør man lagre snø for både å heve kvaliteten på vinterlandskapet, samt gi syklister og fotgjengere best mulig forhold gjennom vinteren og våren?

Skiftende vintervær som resultat av klimaendringer fører tilat snøen smelter og fryser i uregelmessige intervaller. Rennende smeltevann og kraftig høstregn på frossen mark er noe vi ser stadig oftere. Dette medfører reduksjon i arealenes brukbarhet, dårligere fremkommelighet, frosne sluk og skade på bygninger og fortau, med resulterende høye vedlikeholdskostnader.

I varmere klimasoner forsterker fortettingspresset utfordringene med håndtering av urbant over atevann. Slik er det også i kaldt klima, men her er det snøen og smeltevannet som må stå i fokus. Løsningene må tilpasses utfordringen med rennende vann på frossen mark i større grad enn de kraftige regnskurene. I situasjoner med snøsmelting på frossen mark er det i praksis bare den landskapsmessige arronderingen av terrenget som gir sikker avvanning og som danner en pålitelig infrastruktur. Dette forutsetter imidlert
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

At den svenske boken Jane Jacobs idéer om människor, städer och ekonomier
Arkitektur N 28.10.2022
Charlottenlund gravlund ble innviet i 2020. Et ni hektar stort område hadde da blitt forvandlet fra jordbruksland til en helt ny og livssynsnøytral gravplass, ca.
Arkitektur N 28.10.2022
Torsteinsen design har gjennom flere år skapt liturgisk inventar som tar troen inn i vår tid.
Arkitektur N 28.10.2022
På landets største gravlund har alle Gravferdsetatens arbeidsoppgaver blitt en øvelse i biologisk mangfold og grønn omstilling.
Arkitektur N 28.10.2022
Hyggelige omgivelser scorer høyt når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Dette tok AJ Produkter konsekvensen av da de skulle innrede sin nye kantine. Den er blitt riktig pen og innbydende, og svært så representativ.
Arkitektur N 28.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt