I en annen avkrok av Vestfold alternative virkelighet sitter healeren Einar Tyholdt og trommer på den store tromma si - nok en gang referert over flere avissider. Også Tyholdt har kunder - han skanner dem med sitt tredje øye - ser inn i kroppene deres, overfører energier dit det trengs, og kan godt gå tilbake og helbrede dem mens de fremdeles var på fosterstadiet. Det hele kan gjøres per telefon.
En annen Tyholdt, Sylvia, kan uken etter fortelle at Delfinen er et veldig spesielt dyr. Den er et høytstående individ med tett kontakt med naturen. Den har stor glede. Den besitter også en egen Delfinkraft, som du kan kjøpe på Sylvias helgekurs.
Samtidig kan drømmetyderen Siv Nancy Ingvaldsen fortelle at hun i tidligere liv har vært både indianer, sønn av et Ku Klux Klan-medlem og blitt drept i konsentrasjonsleir.
Lokalavisa ignorerer imidlertid en fjerde avkrok, Verdens Ende: Der sitter skeptikeren Erik Tunstad, med et voksende sår i pannen - og ditto hull i veggen mellom kjøkken og spisestue. Jeg kan se gjennom veggen - jeg har røntgensyn!
Men hvorfor gir åndemanere og healere - for ikke å snakke om gjenfødte indianere og lykkelige delfiner - gamle Tunstad et slikt brennende behov for å knuse furupanel med pannebrasken?
Er delfinen virkelig et høytstående individ med tett kontakt med naturen? Og hva betyr det? (Foto: Ricardo Canino, Shutterstock, NTB scanpix)
Jeg mener, Tønsbergs Blad har en raus spaltekvote for annen gruppe overtroiske tullinger, uten at dette avføder sam
