LO-Aktuelt
16.08.2017
Tema: I mange velferdsyrker er det store lønnsforskjeller mellom private og offentlige institusjoner. Helsefagarbeider Beate Sliper Johansson gikk opp 50 000 i lønn da kommunen overtok driften av sykehjemmet.
- Det var på tide, tenkte jeg da jeg fikk den første lønnsslippen i januar, sier helsefagarbeider Beate Sliper Johansson på Madserud sykehjem i Oslo.
Hun fikk sitt livs lønnshopp da Oslo kommune i fjor høst overtok driften av sykehjemmet.
Helsefagarbeideren begynte å jobbe på Madserud sykehjem ved Frognerparken i Oslo for elleve år siden. Den gangen drev det kommersielle selskapet Attendo det. Siden overtok omsorgsgiganten Norlandia, som eies av milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen.
Men da de borgerlige partiene mistet makten i Oslo ved forrige kommunevalg, bestemte det rødgrønne byrådet seg for ikke å gi flere sykehjemskontrakter til kommersielle selskaper. De tilbakeførte driften til kommunen da kontrakten utløp i fjor høst. For Sliper Johansson merkes det på lommeboka. Hun gikk opp nesten 50 000 kroner i grunnlønn da hun fikk kommunen som arbeidsgiver.
- Tenk på alle pengene vi har gått glipp av når vi har jobbet for private kommersielle, kanskje mange hundre tusen kroner, sier hun.
Store forskjeller
På oppdrag for FriFagbevegelse har Statistisk sentralbyrå satt opp en landsomfattende lønnsstatistikk for flere vanlige velferdsyrker i Norge. Oversikten gjør det mulig å sammenligne lønna for samme jobb i kommuner, ideelle organisasjoner og kommersielle selskaper. Oversikten avdekker at det jevnt over er lavere lønn i velferdsinstitusjoner drevet av kommersielle selskaper enn i de som drives av kommunen eller ideelle organisasjoner.
En hjemmehjelper som jobber for et kommersielt selskap, tjener i snitt 78 000 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale hjemmetjenestene. Sosionomer og barnevernspedagoger i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57 600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale, mens en lek tor i en kommersielt drevet skole i snitt tjener 21 600 kroner mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.
Samtidig kommer det fram i oversikten at sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene i snitt tjener 25 200 kroner mer i året enn i de kommunale, og lærere i kommersielle videregående skoler i snitt 39 600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.
Gikk opp 70 000
På Madserud sykehjem, der Beate Sliper Johansson jobber, fikk alle ansatte høyere lønn da kommunen tok over. I tillegg fikk de en bedre pensjonsordning. Én ansatt gikk opp 70 000 kroner, forteller Fagforbundets plasstillitsvalgte på sykehjemmet, Elin Kristiansen.
De på sykeh
Les opprinnelig artikkelHun fikk sitt livs lønnshopp da Oslo kommune i fjor høst overtok driften av sykehjemmet.
Helsefagarbeideren begynte å jobbe på Madserud sykehjem ved Frognerparken i Oslo for elleve år siden. Den gangen drev det kommersielle selskapet Attendo det. Siden overtok omsorgsgiganten Norlandia, som eies av milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen.
Men da de borgerlige partiene mistet makten i Oslo ved forrige kommunevalg, bestemte det rødgrønne byrådet seg for ikke å gi flere sykehjemskontrakter til kommersielle selskaper. De tilbakeførte driften til kommunen da kontrakten utløp i fjor høst. For Sliper Johansson merkes det på lommeboka. Hun gikk opp nesten 50 000 kroner i grunnlønn da hun fikk kommunen som arbeidsgiver.
- Tenk på alle pengene vi har gått glipp av når vi har jobbet for private kommersielle, kanskje mange hundre tusen kroner, sier hun.
Store forskjeller
På oppdrag for FriFagbevegelse har Statistisk sentralbyrå satt opp en landsomfattende lønnsstatistikk for flere vanlige velferdsyrker i Norge. Oversikten gjør det mulig å sammenligne lønna for samme jobb i kommuner, ideelle organisasjoner og kommersielle selskaper. Oversikten avdekker at det jevnt over er lavere lønn i velferdsinstitusjoner drevet av kommersielle selskaper enn i de som drives av kommunen eller ideelle organisasjoner.
En hjemmehjelper som jobber for et kommersielt selskap, tjener i snitt 78 000 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale hjemmetjenestene. Sosionomer og barnevernspedagoger i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57 600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale, mens en lek tor i en kommersielt drevet skole i snitt tjener 21 600 kroner mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.
Samtidig kommer det fram i oversikten at sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene i snitt tjener 25 200 kroner mer i året enn i de kommunale, og lærere i kommersielle videregående skoler i snitt 39 600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.
Gikk opp 70 000
På Madserud sykehjem, der Beate Sliper Johansson jobber, fikk alle ansatte høyere lønn da kommunen tok over. I tillegg fikk de en bedre pensjonsordning. Én ansatt gikk opp 70 000 kroner, forteller Fagforbundets plasstillitsvalgte på sykehjemmet, Elin Kristiansen.
De på sykeh
